Gå til sidens hovedinnhold

Ny pengespillov er neppe siste ord i debatten

Stadig mer spill finner sted på nett og fra smarttelefon. At utenlandske aktører nektes å etablere seg i Norge, hindrer derfor ikke nordmenn fra å oppsøke utenlandske spill, skriver Hanne Zimmer.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I arbeidet med ny pengespillov, står norske myndigheter hardt på at Norge kan videreføre en enerettsmodell uten å bryte EØS-avtalen.

Men er et nasjonalt monopol rett medisin når du har tilgang til hele det internasjonale tilbudet gjennom et trykk på smarttelefonen?

Omdiskutert

I fjor sommer sendte Kulturdepartementet forslag til ny pengespillov på høring. Forslaget viderefører en enerettsmodell for pengespill. Enerettsmodellen skal sikre et ansvarlig spilltilbud og demme opp for antatt mer aggressive, kommersielle spill.

Les også: Frifunnet i retten, likevel straffeforfulgt av Nav

Enerettsmodellen er omdiskutert. Det er ikke tvil om at en enerettsmodell er en restriksjon på etableringsfriheten og frie tjenestebevegelser i EØS.

Både EFTA-domstolen og Høyesterett fant likevel for en del år tilbake (2007) at modellen var lovlig, som et egnet og forholdsmessig virkemiddel for å bekjempe sosiale problemer knyttet til spill.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kunngjorde i vinter at de ikke lenger ville prioritere klager om pengespill, og dermed står enerettsmodellen tilsynelatende støtt.

Situasjonen i dag er mer kompleks enn da EFTA-domstolen sist tok stilling til modellen, av flere grunner:

  1. Stadig mer spill finner sted på nett og fra smarttelefon. At utenlandske aktører nektes å etablere seg i Norge, hindrer derfor ikke nordmenn fra å oppsøke utenlandske spill. Norge har lenge forsøkt å stanse betalingstransaksjoner til utenlandske spilltilbydere, men dette er nokså lett å omgå. I høringsnotatet diskuteres såkalt DNS-blokkering (spiller rutes videre til en advarselsside ved forsøk på besøke en spilleverandørs side). Også dette kan imidlertid omgås. Å stenge grensene mot grensekryssende spill er neppe teknisk mulig uten å ramme mye legitim nettbruk.
  2. EU-domstolen avsagt mange dommer om pengespill etter 2007. EU-domstolen har særlig presisert den såkalte «hyklertesten», det vil si at en enerettsmodell konsekvent og systematisk må bidra til å begrense spilleaktivitet. Innehaver av en enerett må derfor opptre behersket. Formålet med spillutvikling og markedsføring kan ikke være å «utvide markedet», kun å kanalisere folks spilletrang mot lovlige spill.

«Hyklertesten» er vanskelig å praktisere. En enerettsaktør må nødvendigvis drive noe spillutvikling og markedsføring, ellers vil spillerne raskt trekkes mot uregulerte tilbud på nett.

Men utviklingen i rettspraksis har likevel ført til at enerettsordninger kom under lupen. Mange land endte med å avvikle enerettsmodellen, blant annet Sverige og Danmark.

Består de norske enerettsaktørene hyklertesten?

Kritikere peker på omfattende markedsføring, samt nye spilltyper som for eksempel nettbaserte kasinospill, med høyere risiko for spilleproblemer enn tradisjonelle lottospill. Et stykke på vei er dette nødvendig for å lykkes med kanalisering. Enerettsaktørene har også iverksatt en rekke ansvarlighetstiltak.

Men balansegangen er vanskelig, og EU-domstolens grenser uklare:

Er det greit med nye spill rettet mot de som fristes mest av utenlandske tilbud, nemlig de yngre? Og er det mulig å måle om markedsføring bidrar til nyrekruttering eller bare kanaliserer eksisterende spillelyst?

Les mer fra Norsk debatt her

Ny pengespillov skal gjøre den norske enerettsmodellen mer robust, gjennom ytterligere innstramninger. For eksempel foreslås klarere styring av Norsk Tipping, og nye tiltak mot utenlandske nettspill, blant annet DNS-varsling.

Samtidig skal enerettsaktørene kunne utvikle og markedsføre tilbudet så langt det er nødvendig for å kanalisere og holde på spillerne, «hensyntatt konkurransebildet».

Her ligger en spenning: Møtes konkurransen med omfattende spillutvikling og markedsføring, kan man før eller siden nå en grense der enerettsmodellen som begrensende tiltak ikke lenger lar seg begrunne.

Ny pengespillov er neppe siste ord i debatten. At ESA ikke prioriterer pengespillsaker, oppfattes nok som en seier for enerettsmodellen, men kan også føre til at sakene i større grad havner i domstolene.

Vi kan derfor vente omkamper i årene fremover - både politisk og i rettsapparatet.

Kommentarer til denne saken