Hvordan opplever egentlig ukrainere som flykter fra hjemlandet å komme til Norge? Planlegger de en fremtid i Norge, eller ønsker de å returnere så raskt som mulig? Får de informasjonen de trenger?

Nå foreligger den første store undersøkelsen av ukraineres egne erfaringer fra deres første møte med Norge. Den gir oss viktig kunnskap i veien videre.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ingenting tyder på at krigen i Ukraina vil stanse med det første.

Nylig passerte Norge 30.000 ukrainske flyktninger. Og det planlegges for at totalantallet kan bli 70.000 innen utgangen av neste år, selv om slike tall selvsagt alltid er usikre.

Da er det er viktig at vi lærer av hvordan denne flyktningkrisen håndteres.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) har derfor gitt Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ved OsloMet oppdraget med å undersøke flyktningmottaket – sett fra ukrainernes perspektiv.

Undersøkelsen baserer seg på intervjuer og spørreundersøkelser blant ukrainske flyktninger, samt fokusgruppeintervjuer med personell i førstelinjen.

Bli eller reise tilbake?

Rapporten viser først og fremst at ukrainere er godt fornøyde med mottakelsen i Norge. De er takknemlige overfor norske myndigheter og det norske folk. Og de er fornøyde med hjelpen de får fra frivillige aktører.

Det er vi glade for.

Undersøkelsen viser også hvilke forventninger ukrainske flyktninger har til en eventuell retur til hjemlandet.

De fleste som har blitt spurt tror at oppholdet deres i Norge, vil bli langvarig. Kun 16 prosent svarte at de trodde krigen vil ta slutt i løpet av 2022.

Kun 26 prosent svarte at de ønsker å returnere til Ukraina så snart krigen er over.

Nesten alle respondentene i undersøkelsen oppgir at de ønsker å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk, for å kunne starte integreringen i det norske samfunnet.

Lite forutsigbarhet

Flyktningene fra Ukraina får en oppholdstillatelse som er midlertidig, siden Norge i likhet med EU bruker en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at beskyttelsesbehovet vurderes samlet og ikke individuelt.

Denne ordningen skaper noen utfordringer for både flyktningene selv og kommunene som bosetter dem.

Siden man ikke vet om oppholdet blir kort, noe lenger eller varig, er det vanskelig for den enkelte flyktning både mentalt og praktisk å planlegge det videre livet i Norge.

Utfordringer med informasjon

Flyktninger trenger god informasjon om prosessen de skal igjennom fra ankomst til bosetting, og ellers informasjon om alt annet de kan forvente om hvordan ting fungerer i Norge.

Undersøkelsen viser at mer enn 70 prosent av flyktningene har opplevd vanskeligheter med å finne frem til riktig informasjon knyttet til integreringsprosessene.

Å gi forståelig og oppdatert informasjon var krevende den første tiden etter ankomst, både fordi det tok noe tid å få informasjonsrutinene på plass, men også fordi vi ikke hadde alle svar om hva som skulle skje videre. Informasjonen måtte dessuten gis på riktig språk og i riktige kanaler.

Totalinntrykket er imidlertid at informasjonstilbudet ble bedre med tiden.

Store variasjoner på mottak

Intervjuene viser store forskjeller i erfaringene med å bo på mottak.

Samtidig oppgir ukrainske flyktninger generelt å være fornøyde med hvordan de ble tatt imot og behandlet på mottakene.

I noen tilfeller overgikk forholdene til og med deres forventninger, for eksempel når det gjaldt fasiliteter og mat.

Bosetting

30.000 flyktninger har eller er på vei til å bli bosatt siden mars 2022 – et historisk høyt antall, og mer enn de fem foregående årene til sammen.

Vi har sett en enorm vilje til å bistå og en enorm innsats hos både kommuner, lokalsamfunn og i frivillig sektor. Det setter vi stor pris på.

Samtidig viser rapporten at mange ukrainere har vært bekymret for hvor i Norge de ville bli bosatt, og ytret frustrasjon over at de ikke kunne påvirke beslutningen i den grad de ønsket.

Dette er forståelig fra den enkeltes ståsted. Samtidig så er det slik at vi skal ta hele landet i bruk.

Tolkebehov

Tilgang på kvalifiserte tolker har tidvis vært en stor utfordring, men det har blitt bedre etter hvert.

Når flyktningene har fått tolk, svarer 80 prosent at de har opplevd tolkenes kompetanse som utmerket eller god. En del aktører har problematisert spørsmålet om tolking på ukrainsk eller russisk, men det har ikke vist seg å være noe problem for ukrainerne selv.

De aller fleste flyktningene er tospråklige og godtar uten videre både russisk og ukrainsk tolk.

Les mer fra Norsk debatt

Viktig kunnskap og læring

Uansett bør alle aktører, både statlige, kommunale og andre, forberede seg på at den store oppgaven med å legge til rette for og ta vare på flyktninger fra Ukraina vil vare en stund til.

Denne verdifulle informasjonen skal vi ta med oss når vi skal ta imot de neste 30.000 flyktningene, slik at vi kan tilby alle som kommer et profesjonelt mottakssystem.

Vi kommer også til å legge til rette for en rask og god integrering og følger spent med på integreringsresultatene deres.