Gå til sidens hovedinnhold

Ny regjering: Nå øker skattetrykket

Det nærmer seg stortingsvalg og det ligger an til regjeringsskifte. Her er de viktigste skatte- og avgiftsendringer de rødgrønne partiene har varslet.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter at statsminister Erna Solberg har styrt landet i snart åtte år, viser meningsmålinger at det er stor sannsynlighet for et regjeringsskifte. Det er fremdeles uklart hvilke partier på venstresiden som vil danne regjering. Mest sannsynlig er trolig en regjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men flere konstellasjoner er mulige.

Det har blitt en opphetet diskusjon om formueskatten, med laksemilliardær Gustav Witzøe som skyteskive. Det er ikke uten grunn, for det er formueskatten hvor det er tydeligst forskjell mellom partienes synspunkter. Venstresiden vil øke formueskatten, mens Høyresiden vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital (men har ikke klart det på åtte år).

Det er også andre skatter og avgifter som trolig vil endres hvis vi får et regjeringsskifte.

Jeg har gått gjennom partiprogrammene og sett på hva partiene varsler av skatteendringer.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Økt formuesskatt

Formuesskatten er i dag på 0,85 prosent, med et fribeløp på 1,5 millioner kroner. Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler har blitt økt flere ganger de siste årene, og er i 2021 på 45 prosent. Primærbolig verdsettes til inntil 25 prosent av boligverdien, det vil si en verdsettelsesrabatt på 75 prosent.

Ap mener formuesskatten skal være i tråd med skatteforliket i 2016, og vil øke satsen til 1,1 prosent. Samtidig vil partiet øke bunnfradraget til fra 1,5 til 1,7 millioner kroner. Partiet vil også innføre et nytt trinn for de virkelig rike: Formuer over 20 millioner skal få en formuesskatt på 1,3 prosent. Ap vil reversere verdsettelsesrabatten på aksjer til 20 prosent, mens primærbolig skal bli like gunstig verdsatt som i dag.

Sp vil øke bunnfradraget i formueskatten og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler.

SV vil ha økt skatt på formue og fjerne rabatten for aksjer og driftsmidler. MDG vil ha økt formuesskatt på større formuer, men øke bunnfradraget.

Jeg vil tro Aps forslag til nye og økte satser vil være spiselig for Sp og SV. Sp vil nok motsette seg en reduksjon i verdsettelsesrabatten på driftsmidler, så man kan tenke seg en differensiering mellom direkte eide driftsmidler (som traktor og maskiner) og aksjer og aksjefond, hvor førstnevnte får en høyere rabatt enn sistnevnte.

Les også: Dagens ettåringer kan være de siste til å få kontantstøtte

Ingen arveavgift – i alle fall ikke nå

Arveavgiften ble avskaffet i 2014. Hverken Ap eller Sp går inn for arveavgift i sitt partiprogram, i motsetning til SV og Rødt. Det er likevel ventet at arveavgiften kan bli gjenstand for diskusjon.

Både Høyre og Fremskrittspartiet sier nei til avgift på arv. Dermed er fire av de fem største partiene på de siste partimålingene tydelige motstandere av å gjeninnføre den omstridte avgiften.

Hvis de rødgrønne vinner valget kan de bli avhengige av SV for å få flertall – og kanskje også Rødt og MDG, som alle ønsker en gjeninnføring av arveavgiften. Siden Ap og Sp har vært tydelige på å ikke gjeninnføre arveavgiften, ser jeg det som svært lite sannsynlig at det vil skje.

Man kan imidlertid tenke seg at arveavgiften blir gjeninnført i løpet av fireårsperioden som en hestehandel i budsjettforhandlinger, men da med et fribeløp på fem eller 20 millioner og særregler for landbrukseiendommer.

Økt skatt på høye lønninger

Både Sp og Ap varsler økt skatt for alle som tjener mer enn 750 000 kroner, og mindre skatt for dem som tjener under dette. SV og Rødt ønsker innslagspunktet for økt skatt noe lavere.

Kjøttvekta til Ap og Sp tilsier at personer med lønn over 750 000 kroner vil få økt skatt. Men skatten vil neppe øke dramatisk for høytlønte, og økningen vil skje over flere år.

Det er nemlig viktig at nivåene på inntektsskatt henger sammen med selskapsskatt og utbytteskatt – som ingen av partiene ønsker å endre satsene på. Blir det for store forskjeller vil det bli mulig å tilpasse seg til lavere skatt ved å ta ut lønn som aksjeutbytte i et AS som aktiv eier, og det ønsker ikke politikerne og myndighetene.

Skatt på alminnelig inntekt, rentefradrag og fagforeningsfradrag

Vi har i dag 22 prosent skatt på alminnelig inntekt, som også er fradragssatsen for rentekostnader og andre fradrag. 22 prosent er også satsen på selskapsskatten. For realiserte aksjegevinster og aksjeutbytter har vi en oppjusteringsfaktor på 1,44 som gir en skattesats på 31,68 prosent. (Med skjermingsfradrag blir den reelle skattesatsen noe lavere, men likevel over 22 prosent.)

Her er det ikke varslet noen endringer fra de rødgrønne, såvidt jeg kan se.

Det er heller ikke varslet noen endringer for boligen som skatteobjekt: Ingen gjeninnføring av nasjonal boligskatt, og dokumentavgiften vil forbli på 2,5 prosent ved omsetning av selveierboliger.

Det ligger i kortene at maksgrensen for fradrag for fagforeningskontingent blir økt. Ap vil nemlig doble fagforeningsfradraget.

Les også: Det eneste som synes sikkert med årets valg er at Erna Solberg går på et kjempenederlag

Individuell pensjonssparing (IPS) kan ryke

I dag kan nordmenn spare inntil 40 000 kroner i året i IPS og få skattefordeler ved å binde pengene til pensjonsalder. Siden ordningen ble gjeninnført i 2017 har over 150 000 nordmenn spart i IPS. I Aps alternative statsbudsjett for 2020 foreslo partiet å skrote IPS-ordningen. Dette står ikke eksplisitt i partiprogrammet, men vi vet fra tidligere at partiet misliker å gi skattefordeler til de som har muligheter til å spare til pensjon privat. SV likeså. Sp har ikke skrevet noe i partiprogrammet om IPS eller privat pensjonssparing. Jeg frykter at maksinnskuddet blir halvert til 20.000 kroner, og blir ikke overrasket om IPS-ordningen skrotes i løpet av fireårsperioden.

Her vil jeg komme med et lite hjertesukk på vegne av norske pensjonssparere: Aps standpunkt bryter både med pensjonsforliket som de selv var en del av, og løftet partiet har gitt til de som allerede er i gang med langsiktig sparing i IPS. Da pensjonsreformen ble vedtatt for 16 år siden var det bred enighet på Stortinget om at pensjonssystemet bygger på tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordninger og privat pensjonssparing. Jeg synes det er leit for spareglade nordmenn at den siste pilaren ikke har bedre levegrunnlag.

PS: Pensjonsopptjening fra første krone og første dag i tjenestepensjonsordninger i privat sektor er allerede vedtatt av Stortinget, og innføres i 2023. I dag er kravet pensjonsopptjening fra 1 G, ca 106 000 kroner, og minimum to prosent av lønn.

Les mer fra Norsk debatt her

Avgifter og stønader:

Moms på elbiler er den saken som har fått mest oppmerksomhet. Ap, Sp og SV vil innføre moms på elbiler som koster mer enn 600 000 kroner. Forslaget innebærer kun moms på den delen av prisen som overstiger 600 000.

Kontantstøtten, som er på 7500 kroner per måned for barn mellom ett og to år som ikke har barnehageplass, kan stå for fall ved et regjeringsskifte. Ap og SV vil nemlig avskaffe kontantstøtten og bruke pengene på en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass. Sp vil videreføre kontantstøtteordningen, så her blir det nok forhandlinger.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Norge har en tradisjon for politisk stabilitet og stabile rammebetingelser. Selv om det blir et regjeringsskifte kan vi forvente oss moderate endringer i hverdagen og i vår privatøkonomi.

PS: Siden dette innlegget dreier seg om skatt bruker jeg ikke plass på å liste opp hva de rødgrønne vil bruke de økte skatteinntektene på.

Takk til Endre Jo Reite, privatøkonom og direktør for privatmarked i BN Bank for gode innspill. I ukens episode av Nordnets podcast Pengepodden diskuterer Endre og jeg skatt og regjeringsskifte. Lytt her.

Kommentarer til denne saken