De helt spesielt interesserte har fått med seg en gryende faglig debatt om hvor mye penger vi skal bruke fra Oljefondet.

Flere økonomer foreslår å skrote handlingsregelen og innføre en ny regel som kun ser på fondets inntekter, og ikke verdistigningen (realavkastningen).

- Å basere oljepengebruken på et anslag om forventet realavkastning er ikke lenger en forsiktig regel, sa lederen for det rådgivende utvalget, professor Steinar Holden, da han la frem forslaget.

Økonomisk politikk er for viktig til å overlates til økonomer.

Økonomene har ingen spesiell gudegitt evne til å vurdere hvor mye oljepenger det er riktig for denne generasjonen å bruke.

Et viktig politisk spørsmål er for eksempel om vi bør bygge veier, infrastruktur og utdanning nå, slik at fremtidens generasjoner kan klare seg selv - eller om vi bør spare alt vi kan i utlandet, slik at de kan leve på aksjegevinster og renteinntekter fra utenlandsk næringsliv?

Et annet spørsmål er hvor mye oljepenger staten trenger: - Inndekningsbehovet i offentlige finanser er økende, vi må omstille oss i grønn retning, det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist, utgiftene til helse- og omsorg vil øke og samtidig vil petroleumsinntektene reduseres, heter det i økonomenes finanspolitikkutvalg.

Vi trenger altså en større og dyrere stat, en grønn omstilling, mer trygd og mindre oljeinntekter, ifølge utvalget.

Selv om mange er enige, er også dette politiske avveininger. Vi kunne valgt mindre stat ved privatisering og en sterkere arbeidslinje. Det er også verdt å minne om at oljeinntektene er rekordhøye, og at offentlig sektor fikk et overskudd på 376 milliarder kroner i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Statistikken viser også at inntektene til offentlig forvaltning har vokst og vokst de siste 25 årene.

Men økonomer er en bekymret faggruppe, som ser himmelen falle både når inflasjonen er lav, stabil eller stigende.

Det er alltid noe å bekymre seg over, og nå bekymrer de seg veldig over at det er en tredjedels sjanse for at Oljefondet kan oppleve et fall på 25 prosent de neste fem årene.

Politikerne må ta ansvar og styring

Økonomiprofessor Steinar Holden nyter stor faglig respekt og er gjerne den samfunnsøkonomen Finansdepartementet tyr til når tunge ting skal utredes foran vanskelige beslutninger.

Utvalget han leder har nærmest på bestilling foreslått at vi bør skrote handlingsregelen og heller innføre en ny regel for uttak som begrenser oljepengebruken til summen av fondets aksjesalgsgevinster, renteinntekter og leieinntekter - altså kontantstrøm.

Om det betyr mer eller mindre oljepengebruk, vet ingen.

Det vi vet er at Oljefondet akkurat nå er på 11.600 milliarder kroner, og at forventet realavkastning er tre prosent - eller snaut 350 milliarder kroner i året. Det er dagens tak på årlig oljepengebruk.

Regelen sier ikke at vi må bruke tre prosent, men at politikerne fra år til år kan ligge litt over og litt under slik at det jevner seg ut over tid. Vi har altså allerede en fleksibilitet overfor verdisvingninger.

Grønn omstilling og unoterte eiendeler

I dag er Oljefondet (heter egentlig Statens pensjonsfond - utland) detaljstyrt på hvor pengene kan investeres. Mange selskaper er utelukket av ulike etiske vurderinger, Russland er frosset og det er grenser for hvor mye som kan være i aksjer, obligasjoner, eiendom og såkalt unotert infrastruktur (to prosent).

Det mangler ikke på politisk vilje til å investere oljepenger her og der (grønn omstilling, demokrati, Ukraina - for å ta noe) - og hver gang en politiker kommer med et forslag om å plassere en prosent et eller annet sted, så er det altså snakk om drøyt 115 milliarder kroner.

Hvis den samme investeringen er ulønnsom, betyr det tilsvarende mindre til gode offentlige formål, lavere skatter eller økt strømstøtte i Norge.

Ikke oljepenger, men gode investeringer

Mange tror at de 11.600 milliarder kronene i Oljefondet er oljepenger, men det er feil. Under halvparten av inntektene kommer fra salg av olje og gass. Resten er verdiøkning på investeringer. Fremtidens generasjoner bør prise seg lykkelige over at dagens har skapt enorme gevinster fra å eie aksjer i alt fra Alphabet til Amazon, utlån og kjente handlegater i London og andre storbyer.

En annen myte er at vi bruker oljepengene, men det er også feil. Vi bruker altså mindre enn verdistigningen. Det er som å ha et gigantisk aksjefond som stiger og stiger, selv om vi selger unna litt fra år til år.

Med samme bilde: Steinar Holden og de andre økonomene vil ha oss til å oppføre oss som vi har en gigantisk bankkonto i Sveits, og bruker litt mindre enn realrentene (renter minus inflasjon) hvert eneste år.

Etterlyser offentlig debatt om oljepengene

Professor Steinar Holden og flertallet i utvalget vil utrede en slik kontanstrømregel, og ønsker en stor offentlig debatt.

Mindretallet, økonomiprofessor Annette Alstadsæter fra NMBU, vil ikke tukle med handlingsregelen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er i tenkeboksen: - Forvaltningen av vår felles formue, skapt av de før oss, er en oppgave jeg tar på alvor. Handlingsregelen er i så måte en grunnpilar i norsk politikk. Den har bred oppslutning og har tjent oss godt. Vi ser frem til å sette oss grundig inn i forslaget fra utvalget, sa han da innstillingen ble overlevert.

Svingninger og tilpasninger

Problemet med å knytte oljepengebruken til dagens handlingsregel er at det er sårbart for aksjekrakk og plutselige kurshopp.

Svinger fondet med 10 prosent, betyr det rundt regnet 35 milliarder kroner mer eller mindre på ett års statsbudsjett.

Men kontantstrøm er heller ikke problemfritt. En slik regel kan for eksempel motivere fondet til å sette pengene inn i trauste, trygge selskaper med store stabile overskudd og utbytter - og gå glipp av enorme gevinster i nye vekstselskaper. i så fall får vi både mindre penger til veier og helse nå - og dårligere verdiutvikling i fremtiden.

Det er dristig å åpne opp for en skroting av handlingsregelen, men når det først skal skje, så må politikerne på banen.

Oljepengebruken er ett av de aller viktigste politiske spørmsmålene i vår generasjon, og kan derfor ikke overlates til økonomer.

Det er pengene våre det handler om

De høye prisene på strøm og bensin har minnet nordmenn flest på at de er kunder av offentlige kraftselskaper som selger strøm og olje så dyrt som mulig, og at staten krever avgifter på toppen av dette som går rett inn i statskassen.

Diskusjonen om handlingsregelen er derfor ikke en snever diskusjon fagøkonomer i mellom. Den handler om pengene våre, og om hvor mye av verdiene vi vil bruke eksempelvis på en større stat og grønn omstilling.

Tre temaer bør diskuteres grundig av de folkevalgte:

  • Hvor mye kan vi bruke av Oljefondet uten at verdien synker?
  • Hvor mye bør vi bruke av Oljefondet for å skape økt velstand?
  • Hvor farlig er det at verdiene svinger fra år til år?

Hvis den reelle hensikten til økonomene er å få oss til å bruke mindre oljepenger, så er det åpenbart et heftig politisk spørsmål.