Gå til sidens hovedinnhold

OL 1936: Nordmann dømte tidenes verste skandalekamp - slag, spark og målmann som ble steinet av rasende kvinner

Den norske dommeren mistet helt kontrollen over OL-oppgjøret mellom Østerrike og Peru. Spillerne slo og sparket hverandre, mens publikum invaderte banen og kastet stein på målmannen.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Thoralv Kristiansen (1900-1954) fra Gjøa fikk i oppdrag å dømme oppgjøret, som egentlig ikke skulle by på større utfordringer for den erfarne dommeren.

Østerrike hadde i første runde slått Egypt med 3-1, mens Peru vant 7-3 over finnene.

Les også: Adolfs OL-statuer blir på nytt gjenstand for munnhuggeri og oppbrakte debatter

Hardhendt

Østerrikerne visste ikke på forhånd mye om motstanderne, ut over at fem av spillerne var fargede og at noen av spillerne var profesjonelle. Søramerikanerne hadde ry på seg for å være hurtige på banen og treffsikre.

I ettertid het det i østerrikske medier at medlemmene av deres eget landslag var helt uforberedt på en så kynisk og hardhendt motstander. Spillet gikk imidlertid greit, inntil østerrikerne etter 24 minutter fikk inn sitt første mål - og motstanderne skiftet over til mer håndfaste metoder. Høyrespiss og notorisk målscorer Adolf Laudon ble truffet av et voldsomt spark i magen som gjorde ham «halvt invalid», som en østerriksk avis skrev.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Ble liggende

Også flere av lagkameratene ble traktert med spark og slag, slik at den ene etter den andre ble liggende mer eller mindre hardt skadet langs sidelinja. Etter hvert ble det dårlig med avløsere, og Peru så ut til å manipulere med identiteten på dem som ble sendt inn som avløsere.

I boka «Bronselaget. Historien om Norges største fotballhelter» beskriver journalist og fotballekspert Øyvind Steen Jensen tilstandene:

«Svirret rundt»

«Plutselig oppsto det en mølje i den ene enden av banen, slåsskampen var i full gang. Østerrikerne var uenige i en avgjørelse og tok saken i egne hender. Det ble noen minutter med fribrytning og boksekamp før Th. Kristiansen greide å stagge dem. Ingen forsto hva nordmannen sa, men det betød etter hvert ikke så mye, han svirret rundt uten mål og mening, blåste konstant i fløyta, men ble bedt om å holde kjeft og måtte til slutt bare gi opp. Det var ikke en takling uten at en mann ble liggende. Hadde en spiller kommet forbi sin motstander, ble han klippet ned bakfra. Til slutt begynte blodet å flyte».

I en samtidig rapport som sto i en Wien-avis, het det at:

Ikke etter ballen

«Den danske dommeren Christiansen hadde ikke lenger matchen under kontroll, han var alt for energiløs, ute av stand til å reagere på peruanernes skjulte overtramp - selv åpenbare overtramp utløste bare en advarsel. Peruanerne gikk ikke lenger etter ballen, men etter motstandernes bein. Det ellers nøytrale, berlinske publikum protesterte høylytt.», rapporterte en wieneravis etterpå.

Her kan du lese flere innlegg av Asbjørn Svarstad

Mer nøytrale referenter påpekte at heller ikke østerrikerne var guds beste barn - i enkelte utenlandske medier ble de rett og slett karakterisert som en rasistisk bøllegjeng, og det ble minnet om at de selv sendte peruanere i bakken med blodige snuter og sågar brukne lemmer.

Omringet dommer

På ett tidspunkt skal Thoralv Kristiansen ha blitt omringet av østerrikske spillere, som holdt hendene foran øynene og ørene hans, slik at den arme dommeren hverken kunne se eller høre hvordan lagkamerater banket opp en peruaner.

I pausen sto det 2-0 til Østerrike.

En peruansk «innpisker» fra tilskuertribunen patruljerte i pausen - «truende» - mens han marsjerte frem og tilbake langs sidelinja og klasket seg på låret med en pistol.

Peru-fansen utgjorde omlag 1000 av de totalt mellom 5000 og 10.000 tilskuerne som denne dagen befant seg på Hertha Stadion i bydelen Gesundbrunnen.

Les også: De norske gatene - midt i en fransk åker

Mistet selvtilliten

Etter pausen fikk Peru inn et mål, og østerrikerne så ut til å miste all selvtillit etter at en av deres egne satte inn et selvmål - noe som førte til 2-2 og forlengelse av kampen.

Alle tilstedeværende - inkludert medlemmene av det norske OL-laget i fotball - var etterpå enige om at hvis forholdene ikke hadde vært ille under de to første omgangene, ble det nå helt vanvittig. Da en østerriker ble så brutalt sendt i bakken at mannen ikke greide å komme seg på beina igjen, skal det ha vært det tyske publikum som stormet banen for å straffe den skyldige peruaneren korporlig.

Steinkasting

Andre ganger var det de peruanske tilskuerne som inntok banen for å dele ut gratulasjonskyss til sine egne. Dette skjedde også de tre gangene hvor peruanske mål - tross alt - ikke ble godkjent av Thoralv Kristiansen.

Ingen hadde på forhånd forventet oppstyr eller trøbbel under denne kampen, så det var bare noen få politifolk til stede - og verken de eller ordensvernet hadde noen sjanser overfor alle som løp rundt ute på banen.

På et tidspunkt ble det østerrikske målet omringet av rasende kvinner, som kastet stein på keeperen.

Les også: Skjørte-jeger og eks-kansler må betale erstatning for ekteskapsbrudd

Blåste fortvilet

Om dommer Kristiansen skriver Øyvind Steen Jensen at han til slutt løp planløst rundt og blåste fortvilet i fløyta, men at ingen av spillerne verken forsto hva han sa eller ville følge hans anvisninger.

«Kampen hadde nådd et stadium der spillerne ignorerte dommeren og overtok dømmingen selv.»

Perus trener skal ha blitt så oppildnet at han selv på et tidspunkt løp ut på banen og deltok i et vellykket angrep mot det østerrikske målet.

Flere østerrikske aviser meldte neste dag at dommer Christiansen i kampens 119. minutt hadde blitt klar over at banen var alt for liten i henhold til internasjonale regler - og derfor hadde avbrutt kampen.

Mange myter

Men den østerrikske historikeren Gerhard Urbanek - som har skrevet doktoravhandling om alle mytene som blir knyttet til Østerrikes ulike landslag opp gjennom tidene - er imidlertid sikker på at kampen faktisk ble spilt ferdig og at sluttresultatet uomtvistelig var 4-2 til Peru.

Det østerrikske fotballforbundet sendte formell protest, og det ble bestemt at saken måtte behandles av IOCs dommerkollegium. Peruanerne møtte imidlertid ikke frem for å legge frem sitt syn, og det ble bestemt at kampen måtte spilles om igjen.

Den skulle foregå på samme bane, men denne gangen uten tilskuere på tribunen.

Les også: Dødssyk «Derrick-stjerne» gift i hemmelighet

Reiste hjem

Først da det peruanske landslaget ikke møtte frem til omkamp, gikk det opp for arrangører og motstandere at de faktisk hadde gjort alvor av trusselen om å avbryte sin deltakelse i lekene og å umiddelbart forlate Berlin.

Den peruanske pressen spekulerte rått i tenkbare forklaringer, men landet på en historie om at landslaget hadde vært utsatt for et nazistisk og rasistisk overgrep, og at det i virkeligheten måtte ha vært de tyske nazistene som sto bak en nøye planlagt intrige, slik at søsternasjonen Østerrike nå skulle skaffes en ny mulighet for å komme videre i turneringen.

Det ble hevdet at siden Tyskland allerede var ute av turneringen - etter 2-0 tapet for Norge - så ville Adolf Hitler se en viss trøst i at hans egentlige hjemland gjorde det skarpt.

Ulike fortellinger

Reaksjonene utover i landet ble voldsomme. Demonstranter kastet inn vinduene på den østerrikske og den tyske ambassaden i Lima, mens arbeiderne i en havneby nektet å losse et norsk skip.

Østerrikerne fikk gå videre og nådde faktisk finalen - men måtte til slutt se seg slått av Italia.

De østerrikske avisene konkurrerte i lang tid etterpå om å bringe de mest sjokkerende og detaljerte reportasjer fra oppgjøret mot Peru.

Beskrivelsene av motstanderne var nedlatende og dypt rasistiske, mens medlemmene av det østerrikske laget ble omtalt som høyreiste og bunnsolide bondegutter med blå øyne og lyst hår. De var blitt ofre for en usivilisert bande fra en dyp jungel - og hvis østerrikerne selv hadde delt ut en og annen ørefik, så var det med sikkerhet snakk om selvforsvar.

Les mer fra Norsk debatt her

Kristiansen ble dansk

Og dommeren?

Han gikk helt under den østerrikske radaren, for der i landet ble han konsekvent omtalt som «den danske dommeren Christiansen».

Thoralv Kristiansen fortsatte som fotballdommer, og var til sin død i 1954 medlem av dommerkomiteen i Norges Fotballforbund.

PS. Det norske OL-landslaget endte på bronseplass - en prestasjon som fortsatt står helt øverst på lista over norske fotball-triumfer. Men DEN historien skal vi komme tilbake når det begynner å nærme seg OL i Tokyo.