Gå til sidens hovedinnhold

OL for 85 år siden: Da Jesse Owens knuste Hitlers visjon om hvit overlegenhet

Jesse Owens moste Adolf Hitler og nazistenes rase-fjas under Berlin-OL i 1936. Men han fikk god hjelp.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Friidrett var den absolutte viktigste disiplinen – og de blonde germanerne fra det tyske landslaget kom til å plukke med seg alt som glinset under sin ustoppelige jakt på edelt metall for fedrelandet. Omtrent slik uttrykte de nasjonale sportsbladene seg om det kommende OL i den tyske hovedstaden.

Herrefolket

Laverestående raser skulle få se hva ariske overmennesker er i stand til å yte på en idrettsbane, lød devisen.

Carl Ludwig «Luz» Long var en av de absolutte favorittene i den tyske stallen – som besto av flere folk med respektable rekorder på rullebladet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Fra Tyskland var ingen jøder blitt valgt ut til deltakelse, men dette ble forklart med at de ikke hadde greid å kvalifisere seg – en unnskyldning som alle visste var mer enn tynn.

Boikott?

Flere ganger før åpningsdagen, ble det gjort forsøk på å dra i gang en internasjonal boikott av naziarrangementet. Men verken franskmenn, amerikanere eller svensker greide å få stablet på beina en slik aksjon.

Selv skiltene i parkene om at jøder ikke hadde adgang, ble i OL-ukene skrudd av og lagt vekk – slik at det ikke skulle oppstå trøbbel med IOC.

Lekene var tildelt Tyskland tre år før Hitler kom til makten og diktatoren besluttet å bruke arrangementet for alt det var verdt.

Utstillingsvindu

Å bygge opp en OL-landsby utenfor Berlin lot seg fint kombinere med likevel planlagte kaserne-anlegg for landets sterkt voksende militærmakt. Og arbeidskraft til å sette opp et gedigent stadion i Berlin hadde landet mer enn nok av.

Les også: Motbydelig museum i Berlin: Når Bloody Mary stirrer på deg

Denne sjansen til å fremstille det nazistiske – og rasistiske – diktaturet som et åpent mønstersamfunn med glade og lykkelige borgere, ville ikke «der Führer» la gå fra seg. Albert Speer ble satt på saken, og det ble lagt opp til et fantastisk idrettsarrangement der alt skulle bli storslått og imponerende.

Opprører Owens

Sørstatsgutten Owens var fra oppveksten i Alabama vant til å bli nektet deltakelse i konkurranser av rasistiske årsaker. Før Berlin-OL tilhørte han en gruppe med fargede deltakere som diskuterte å boikotte, hvis det var slik at vertslandet faktisk diskriminerte egne folkegrupper – som tilfellet åpenbart var med jødene. IOC-toppen lot dem forstå krystallklart at politikk var uønsket – og at en boikott ville koste Owens-gjengen både karriere og fremtidsutsikter.

Adidas forløper

Jesse Owens ble rett før arrangementet kontaktet av Adolf Dassler fra småbyen Herzogenaurach. Den unge skomakeren mente at amerikaneren burde konkurrere i hans nyutviklede løpe-sko. Owens tok glad imot – og ble dermed befridd for de tunge og upraktiske variantene som han hadde med hjemmefra.

Jesse Owens greide, for å gjøre en lengre historie kort, å sope inn gull på 100 meter, 200 meter, lengdehopp og fire x 100 meter stafett.

Særlig hoppingen var komplisert, og han befant seg på dypt vann etter å ha blitt disket to ganger for å tråkke over. Da han nervøs sto og forberedte seg til det siste forsøket, kom Luz Long bort og hvisket Owens i øret at han burde legge håndkleet sitt ved siden av banen – noen centimeter foran streken – og på den måten markere stedet han ville starte hoppet. Dette optiske trikset virket og Owens greide seg gjennom den siste kvalifikasjonsrunden.

Han vant suverent med 8,13 og Luz Long fikk sølv med sitt hopp på 7,87 meter.

Berlinernes støtte

Hver gang Owens sopte inn en ny seier, gikk 90 000 tilskuere amok i en gledesrus som regimet bestemt ikke satte pris på.

Adolf Hitler satt på tribunen og ble øyenvitne til hvordan Luz Long var den første som løp frem og gratulerte Jesse Owens overstrømmende med gull-hoppet.

Vennen Luz Long

«Du kan smelte alle medaljene og pokalene jeg har – og de ville ikke utgjøre en liten tøddel i forhold til det 24 karats vennskapet jeg følte for Luz Long i akkurat det øyeblikket. Det må ha gjort Hitler vanvittig å se oss omfavne hverandre», uttalte Jesse Owens mange år etterpå.

Hjemme i USA var det ingen heltemottakelse som ventet på mannen med fire OL-gullmedaljer. Under en mottakelse i New York, måtte han ta vareheisen for å slippe inn på Waldorf Astoria. Hovedinngangen var forbeholdt hvite.

Nedturen

Amatørlisensen ble tatt fra ham og i flere år reiste Owens land og strand for å tjene til livets opphold med å konkurrere mot hester, hunder, motorsykler, biler og flymaskiner.

Senere greide han å få fotfeste med et eget PR-firma og ble et kjent ansikt i hjemlandet.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Mot slutten av livet, vedgikk Jesse Owens overfor reportere at ikke alle legendene fra 1936 var helt sanne. Historien om Luz Long og håndkleet var – for eksempel - en legende som tyske journalister hadde diktet sammen. Men det stemte at Long var en mer enn vennlig og hjelpsom konkurrent: «Vi møttes dessverre bare den ene gangen. Luz Long falt under krigen».

Hilste på Hitler?

Etter lekene i Berlin ble det også korrespondert en historie om at Adolf Hitler hadde blitt så rasende over en farget manns OL-triumf at han etterpå nektet å ta Owens i hånden. Sannheten skal - ifølge Jesse Owens selv i 1965 overfor sportshistorikeren Tom Ecker – ha vært at Hitler ikke ønsket pressebilder med de to sammen. Owens skal ha vært i besittelse av et amatørfoto som viser ham trykke Hitler i hånden. Han påsto at ingen av de amerikanske journalistene som i 1936 hadde fått se opptaket, var interessert i å bringe det videre til sine lesere.

Rasismen i hjemlandet hisset Jesse Owens mye sterkere opp – og såret ham dypere - enn opplevelsene som ble ham til del i Berlin. Det gikk særlig sterkt innpå OL-helten at det aldri kom noe telegram med lykkeønskninger fra presidenten og den vanlige innbydelsen til et besøk i Det ovale kontoret. Demokraten Franklin D. Roosevelt befant seg midt i en valgkamp og fryktet at det kunne kostet mange hvite stemmer – hvis han hyllet en farget mann.

Å bli behandlet slik av sin egen president, mente Jesse Owens mange år senere var langt verre enn noe han ble utsatt for fra Adolf Hitlers side.

Griegs dikt

Vår egen Nordahl Grieg skrev det ironiske – og ikoniske – diktet om Jesse Owens i Berlin:

«Niggeren Owens sprinter,

germanerne stuper sprengt.

Det blonde stadion undres,

og Føreren mørkner strengt.

Men tenk da med trøst på alle

jødiske kvinner og menn

som sprang for livet i gaten

– dem nådde dere igjen!»


Slapp unna

Luz Long fortsatte sin sportskarriere frem til han måtte trekke i uniform, men selv under krigen gjorde han det skarpt i nasjonale konkurranser. Hans personlige popularitet var så stor at idrettsstjernen av den årsak slapp unna represalier etter sin opptreden under Sommer-OL. Han falt i august 1943.

Her kan du lese flere meninger fra Norsk debatt

Skoleverandøren Adolf Dassler ble i etterkrigs-Tyskland en stor suksess med varemerket Adidas – skoen som innbragte Jesse Owens fire gull.

Jesse Owens Allee

Jesse Owens ble i 1966 invitert til Vest-Berlin, der han ble mottatt som en konge. De siste årene av sitt liv opplevde han å få mye av den anerkjennelsen og æren som skulle vært ham til del umiddelbart etter lekene i 1935. Owens fortsatte – til han døde bare 66 år gammel - å snakke høyt om rasismen i USA.

I 1984 ble hovedgaten ved Berlins OL-stadion omdøpt til Jesse Owens Allee.