Utspillet fra Polens president Andrzej Duda lød nesten troskyldig, da han onsdag i forrige uke sendte ut melding om at landets hans nå ønsker å gi bort 20 stormpanservogner til ukrainernes forsvarskamp.

Det var snakk om tanks av typen Leopard 2, og nettopp i dette faktum var polakkenes politiske snubletråd bygd inn.

Leopard 2 er nemlig produsert i Tyskland, og det står klart og tydelig i kontrakten mellom de to landene at det krever tysk godkjennelse, før Polen kan overlate utstyret til et annet land.

Trenerer

Nå ville polakkene arrangere et «rundbytte» mellom flere Nato-land, slik at de utrangerte Leo2-vognene deres kunne settes inn i nabolandets forsvarskamp. Og at Tyskland ble med som en av aktørene i en slik handel, mente Doda måtte være en god idé. (Den Grønne ministeren Robert Habecks umiddelbare reaksjon var at «vi tyskere kan ikke stille oss i veien, hvis andre land ønsker å bidra på denne måten.»)

Kansler Scholz har helt siden krigens begynnelse stått under heftig kritikk fra andre Nato-land og sine egne koalisjonspartnere i regjeringen. Både De grønne og De liberale (FDP) har hele tiden presset på for å få opp tempoet – og å sende panservogner og tung skyts.

Les også: SPD skeptiske til å gi tyske stridsvogner til Ukraina

Og selv om Scholz hele tiden har hevdet at han er på ballen natt og dag, så kan ingen tvile på at det var nettopp han personlig som i lange uker og måneder trenerte prosessene ved å la de endelige eksporttillatelsene bli liggende uten nødvendige godkjennelser fra kanslerkontoret.

Ingen «alenegang»

Scholz legger ikke skjul på at han er mer enn opptatt av å unngå en situasjon hvor russerne kan reagere med å erklære åpen krig mot Tyskland. (Han begynte å snakke om frykten for atomkrig, allerede før Putin hadde rukket å true med å sette inn slike våpen.)

Det mumles også i de berlinske krokene om at Scholz langsiktige strategi går ut på at Tyskland – en gang i fremtiden når krigen er over – skal bli den sentrale fredsmekleren i en prosess mellom Russland og Ukraina. Også det skal være en forklaring på at han er så tilbakeholdende.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men med den polske presidentens gavepakke, fikk nok drømmen om Nobels fredspris et skudd for baugen.

Til nå har ett av Scholz viktigste argumenter for å skrubbe, vært at Tyskland i hvert fall ikke skal gjøre seg bemerket med å bryte ut av EU- og/eller Nato-flokken ved å sende vestlige våpen før noen andre har gjort det samme.

Dette er nettopp hovedargumentet som Scholz hele tiden har brukt mot å diskutere leveranser av Leopard 2.

Møter seg selv i døra

Lørdagen i forveien rykket imidlertid president Emmanuel Macron ut og erklærte at Frankrike nå vil bidra med stormpanservogner av egen produksjon – og like etterpå kom det melding fra London om at britene vil gjøre det samme. Fra Washington blir det meldt at også amerikanerne har skiftet mening, og kommer til å sende 50 tung bevæpnede angrepsvogner.

Dermed befinner Olaf Scholz seg i sin egen felle. For ved å nekte eksporttillatelse for polske – og etter hvert også finske – Leo2-maskiner, vil det være han som bryter ut.

På fredag skal Nato-forsvarsministrene og høye militære fra mange land møtes på den amerikanske basen i tyske Rammstein, der Lloyd Austin vil diskutere utviklingen i krigen og legge frem amerikanske holdninger.

Det forventes at den amerikanske forsvarsministeren vil foreslå for Olaf Scholz at tyskerne nå forlater sin motstand mot Leo2 til Ukraina – og heller selv bidrar med noen dusin.

Austin kommer også til å presse på for å få europeerne til å skru opp hastigheten på fremstilling av ammunisjon – noe tyskerne for så vidt allerede har gjort.

Fly?

Det forventes at medlemmene av den «vennegruppa» blir fortalt i klartekst at det ikke lenger går an å nøle, fordi nettopp mangel på tunge våpen å forsvare seg med faktisk vil trekke krigen ut i langdrag – og dermed koste enda flere liv på begge sider.

Derfor taler mye for å – så hurtig som mulig – sette ukrainerne i stand til å bite kraftig fra seg.

Den virkelige kamelen som Olaf Scholz og andre europeiske topp-politikere kan bli nødt til å svelge, er hvis amerikanerne også har bestemt seg for å støtte Ukraina med F-16 jagerfly for å ta tilbake herredømmet i lufta.

Dette er Nettavisens spaltister

Med politisk ryggdekning fra Washington, kommer Polen i så fall til å levere alle sine 40 eksemplarer av sovjetproduserte M-29 – og det vil andre tidligere østblokkland også.

Skulle dette inntreffe, vil det bli forventet at tyskerne bidrar tydelig i så vel byttehandler som med leveranser av luftvernartilleri til forsvar mot angrep på ukrainske byer.

De tyske sosialdemokratene forsvarer seg mot heftig kritikk fra alle sider med at regjeringen rent faktisk står bak omfattende våpensendinger, humanitær hjelp – og ikke minst milliarder av euro.

Forsvarsministerens adjø

Det har heller ikke hjulpet på situasjonen at forsvarsminister Christiane Lambrecht (56) åpenbart ikke er i stand til å gå forbi en eneste hundelort uten å tråkke midt oppi den.

I løpet av ett år har Lambrecht greid å bli kåret til den mest upopulære forsvarsministeren siden Forbundsrepublikken ble grunnlagt. Den lange rekken av små og store skandaler ble på nyttårsaften toppet av Lambrechts hjemmelagde videohilsen, der hun sto i det berlinske rakett-regnet og vrøvlet om hvor fint det foregående året var – og hvor mange enormt spennende mennesker hun hadde møtt på sin ferd.

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Før helgen valgte Lambrecht omsider å kaste kortene, da hun informerte sine nærmeste medarbeidere om at hun en av de nærmeste dagene kommer til å trekke seg.

Uten en slik klossmajor på sjefsstolen i dette viktige departementet, blir Olaf Scholz nå tvunget til å peke ut et menneske med erfaring fra – og kunnskaper om – militærvesenet. Dermed må han også frykte at den nye ministeren ikke kan styres viljeløst rundt i manesjen, slik tilfellet var med Lambrecht.

Fremover kan Scholz altså risikere at også hans egen forsvarsminister stiller seg positivt til utvidet våpenhjelp østover.

Nobels fredspris?

Tyske kommentatorer venter med spenning på om kansleren allerede før Rammstein-møtet på fredag kommer til å bøye seg for Leo2-press fra nær og fjernt – eller om Scholz først vil skaffe seg amerikansk ryggdekning.

Men få tviler på at han før eller senere blir nødt til å si «ja».

Og dermed kan han nok også gravlegge eventuelle visjoner om den ettertraktede fredsprisen.