Leste du presseomtalene av Oljefondets enorme tap i 2022?

Motstanderne mot å ansette den tidligere fondsforvalteren må ha gnidd seg i hendene over tap på godt over 1.600 milliarder kroner, og folk som ikke vet bedre tenkte nok at vidunderbarnet ikke var så vidunderlig like vel.

Så feil kan man ta!

For å ta et enkelt poeng som ofte oversees, så er det viktigste med Oljefondet hva som er verdien målt i utenlandsk valuta.

Det er lett å forklare.

Hvis vi hadde solgt alle aksjene i Oljefondet og vekslet inn gevinsten i norske kroner, så ville vi akkurat nå fått 13.480 milliarder kroner.

Men hva skjer hvis kronen svekker seg 10 prosent? Jo, da kan vi selge de samme eiendelene og fått 14.830 milliarder.

På papiret ville verdien av Oljefondet målt i norske kroner økt med 10 prosent, altså snaut 1.350 milliarder kroner.

Men haken er at vi ikke blir fem flate cent rikere målt i utenlandsk valuta.

Oljefondet skal ta lite risiko

Den andre begrensningen er at Oljefondet ikke fritt kan kjøpe og selge aksjer, dumpe all eiendom eller kjøpe seg opp i rentepapirer. De store rammene er lagt av Norges Bank og Stortinget.

For å ta et bilde, så er Nicolai Tangen sjåfør i en bil som følger køen inn mot Oslo i morgenrushet. Hvor fort eller sakte det går avhenger stort sett av farten på køen, men han kan tråkle seg fremover ved å skifte fil og kjøre aktivt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Resultatet er det som kalles mer- eller mindreavkastning i forhold til referanseindeksen. Eller med andre ord: Har han kjørt fortere eller saktere enn køen?

Poenget er at Oljefondet ikke skal ta særlig med risiko med enkeltaksjer.

Porsche satt i garasjen

Da Nicolai Tangen ble ansatt, var protestene høye. For det første tråkket det den økomiske makteliten på tærne, de som ofte går under kallenavnet «jerntriangelet», som består av Økonomisk Institutt, Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet og Norges Bank. Som den våkne leser har forstått, er det fire parter som omfatter seg som en del av et triangel. En må ut, og ingen må inn. Spesielt ikke en privat fondsforvalter få hadde hørt om, som opererte fra London.

Den andre kritikken gikk på at Tangen er en aktiv forvalter, mens Oljefondet (i hovedsak) skal drive passiv forvaltning. Vi er nokså fornøyd med at de holder sin plass i køen, og holder tritt med markedenes utvikling. Sånn sett var Nicolai Tangen en Porsche som ble satt rett i garasjen.

Eventyrlig resultat

Når markedene stuper, er det ikke så mye Oljefondet kan gjøre innenfor sine begrensede fullmakter. Men når de driver med litt aktiv forvaltning, så er Nicolai Tangen involvert. Han blir spurt til råds når Oljefondets forvaltere ønsker å investere over 25 milliarder kroner og kan påvirke investeringsvalgene.

I fjor gjorde Oljefondet det 0,88 prosent bedre enn referanseindeksen. Det gir en meravkastning på utrolige 118 milliarder kroner som forklares med aktiv forvaltning, altså at man kjøper litt mer av noen aksjer man tror på, og dumper noen få aksjer man misliker.

Faktisk var meravkastningen enda større første halvår, men mot slutten av året forsvant litt av meravkastningen.

Tangen tar ikke av, men spår veldig lav avkastning i flere år fremover, kanskje så mye som tre år. — Jeg er ikke spesielt positiv til disse markedene, uttalte han på presentasjonen.

Ulempen er at han ikke kan selge seg helt ut, men følge retningslinjene for fondets forvaltning. For å holde oss til bildet, så må han kjøre i rushet, selv om han forstår at det går sent. Og da er det lite hjelp i å kjøre en blodtrimmet sportsbil.

Men litt sniking her og der, så drypper det inn noen kroner ekstra.

118 milliarder kroner er penger det også. Det er for eksempel prisen for Nord-Norgebanen, hvis noen skulle være gale nok til å vedta prosjektet. Eller sånn cirka fire Follobaner.