At Norge skal produsere verdens aller siste dråpe olje i klimaets navn, er en dårlig unnskyldning for at regjeringen kan fortsette å skulke omstillingen verden er inne i, og omstillingen av vår egen økonomi.

Oljeanalyseselskapet Rystad Energy har gitt sin anbefaling til regjeringen: «I klimaets navn bør Norge produsere verdens aller siste dråpe med olje.»

Helt i tråd med politikken til rapportens oppdragsgiver, Senterpartiet- og Arbeiderpartiet-regjeringen. Også samme politikk som den forrige regjeringen førte.

Oljeselskapene leverer allerede på politikken med investeringsboom på norsk sokkel. Det er ingen som blir overrasket over at regjeringen vil cashe ut de aller siste oljekronene i verden. Men når skal de slutte å lage rapporter med nye unnskyldninger og bare være ærlige om hva slags land de er i ferd med å skape?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Allerede før 2030 vil etterspørselen etter fossil energi synke. I denne perioden vil prisen på fossil energi synke drastisk, samtidig som fornybar energi blir mer konkurransedyktig og en større del av verdens energimiks.

«Dette er bra, sier Rystad,» for da blir det mer attraktivt å investere i fornybar energi.

Fra 2030 vil det med andre ord være landene som produserer og forsyner fornybar energi som vil sørge for en trygg og stabil verden. Dette er landene som vil gå foran med solidaritet, samarbeid og handlekraft. Det er også de landene som vil tilby teknologi, infrastruktur og kompetanse verden vil etterspørre.

Det er tydeligvis ikke et mål for regjeringen at Norge skal være blant dem.

Usolidarisk og korttenkt oljepolitikk

Skal Norge være oljelandet til verdens siste dråpe er brukt, vil vi som et av verdens rikeste land verken bidra til omstillingen, eller ha kapasitet til å omstille oss selv. Fordi samtidig som at Norge skriker etter arbeidskraft i nye bærekraftige industrier som batterier, havvind og rent hydrogen, er regjeringens strategi å binde mest mulig av vår økonomi, teknologi og arbeidskapasitet til fossil energi.

For dagens usolidariske og korttenkte oljepolitikk legger alle eggene i fossilkurven.

Regjeringens mantra er at Norge løser klimakrisen ved å øke vår produksjon av fossil energi, og opprettholde den så lenge som mulig.

Samtidig skal vi jobbe globalt for at langt fattigere land avslutter sin fossile kraftproduksjon, fordi de har høyere utslipp i produksjonsfasen. Slik velter vi regningen over på de fattigste landene og sørger for at de forlenger fattigdommen.

At Norge har renest produksjon er en sannhet med modifikasjoner. Norge er klart blant oljeproduserende land med lavest produksjonsutslipp, men vi kan ikke slå fast at våre utslipp er aller lavest. Og mens løsningen på klimakrisen er å bruke fornybar energi til å erstatte fossil energi, vil Rystad og regjeringen bruke ren energi til å produsere mer fossil energi - kun for å konkurrere ut andre lands utslipp i produksjonen.

En kurs mot et godt samfunn for alle for alltid

Med dette sørger vi ikke bare for at de fattigste landene forlenger fattigdommen, men vi vil selv tjene mindre og mindre penger, og sannsynligvis være i selskap med land som Saudi-Arabia, Russland og Venezuela på energimarkedet.

I dette perspektivet blir regjeringens mål om å «utvikle, ikke avvikle» fossilnæringen en historisk bremsekloss for norsk solidaritet, verdiskapning og velferd.

Norge har en stolt tradisjon for å samle oss om det samfunnet vi ønsker å skape. Vi gjorde det i mellomkrigstiden da vi valgte bort fascisme og la grunnlaget for sosialdemokratiet.

Les også: Regnestykket går ikke opp

Vi gjorde det etter andre verdenskrig da vi bygget velferdssamfunnet. Vi gjorde det i starten av oljeeventyret da vi sørget for at oljerikdommen kom fellesskapet til gode.

Dagens regjerings prosjekt er å samle seg om forrige århundres økonomiske modell og samfunnsmål.

Hvis Norge skal være oljeland til siste dråpe vil vi verken være rike på solidaritet eller penger de neste hundre årene.

Grønne krefter i hele samfunnet må kreve at regjeringen setter oss på en ny kurs. En kurs mot et godt samfunn for alle, for alltid.