Næringsminister Jan Christian Vestre lover støtte til alt regjeringen liker, mens resten av Norge skal skattes i hjel. Og ingen forsyner seg mer grådig av støtteordninger enn Vestre selv.

Regjeringen har denne høsten vist hvor den vil. Både statsbudsjettet og den nylig fremlagte eierskapsmeldingen tydeliggjør at det ikke er verdiskapning og lønnsomme arbeidsplasser denne regjeringen er opptatt av.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Skattes i hjel

I statsbudsjettet som ble fremlagt i begynnelsen av oktober har regjeringen kommet med en historisk skatteøkning for næringslivet. Både utbytteskatten og formuesskatten er skrudd kraftig opp.

Utbytteskatten er nå 37 prosent mens skatten på renter og eiendom fortsatt er 22 prosent. Med dette viser regjeringen at det ikke skal lønne seg å skape verdier og arbeidsplasser i dette landet.

La heller sparepengene stå i banken eller eiendom er signalet som gis.

I tillegg kom det som kjent kraftige skattehopp på fiskeoppdrett og kraftproduksjon. Mer mat og kraft er det absolutt behov for, men staten gir signal om at det skal vi ikke ha. Satser du på det, så kommer staten og tar alle pengene.

Ironisk nok ble staten selv en av de store taperne av lakseskatten. Økt lakseskatt var en viktig årsak til at Folketrygdfondet tapte 13 milliarder kroner i 3. kvartal.

Signalet er uansett svært tydelig: Lykkes du så skal du tas.

Støtte til alt som ikke vil bli lønnsomt

Noen kan glede seg over at næringsminister Vestre deler ut med den andre hånden. Men bare noen.

Hvis man driver med noe næringsministeren liker, eller later som man gjør det, kan staten være svært så rundhåndet.

Det holder egentlig bare å presentere en plan om noe som Vestre liker. På Næringsdepartementets nettside kan vi lese at Vestre har tenkt å dele ut hele 60 milliarder kroner innen 2025.

Ja du leste riktig. 60 milliarder kroner.

Akkurat det mener Vestre er behovet for såkalt statlig risikoavlastning, som er det moderne ordet for subsidier. Og Vestre er en mann som har tenkt å innfri. Det har han selv sagt.

Dette skal gå til prosjekter innen havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri.

Les flere kommentarer fra Jan Petter Sissener

Vestre selv synes å være helt fra seg av entusiasme, slik han er sitert på nettsiden til departementet:

– Dette er en de største omstillingene av norsk økonomi noensinne, og den er grønn. Vårt bidrag skal mobilisere mest mulig privat kapital. Vi skal ha gode ordninger for risikoavlastning for lønnsomme grønne prosjekter. Slik løfter vi fram både ny og eksisterende industri, får fortgang på omstillingen og realiserer nye grønne eventyr.

Problemet er selvsagt at ingenting av dette er lønnsomt. I næringslivet tror man heller ikke at det vil bli lønnsomt. Hadde man trodd det, ville det ikke vært behov for den såkalte risikoavlastningen.

Det som derimot er lønnsomt, er å grafse til seg av risikoavlastningen. Som altså er på hele 60 milliarder kroner, ifølge næringsminister Vestre selv.

Så lurer kanskje leserne på hvordan den tilgrafsingen skal skje. For den som vil prøve på slikt, så har næringsministeren selv laget en fremragende oppskrift på tilgrafsing av offentlige midler.

Næringsministerens oppskrift på tilgrafsing

Ministerens eget selskap, Vestre AS, er en studie i hvordan man kan sikre seg mest mulig midler fra offentlige kasser.

Vestre AS, som selger høyt prisede utemøbler til blant annet kommuner styrt av politiske venner, har karet til seg offentlig støtte på rundt på mange titalls millioner kroner.

Måten Vestre har gjort det på er å komme med svært fagre løfter om hvor grønt og flott dette skal bli. Møbelfabrikken som bygges i Magnor skal visst bli både verdens grønneste og en stor turistattraksjon.

Tro det den som vil. I virkeligheten mente folk at den kunne true en drikkevannskilde. Men det siste står ikke på fabrikkens nettside, som han selvsikkert har kalt for The Plus. For dette skal bli klimapositivt.

På nettsiden skriver Vestre:

«The Plus er den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår, og fabrikken vil bli et globalt utstillingsvindu for høyeffektiv produksjon. Spektakulær arkitektur, besøkssenter og 300 mål opplevelsespark vil dessuten bidra til å utvikle Magnor til en attraktiv destinasjon for besøkende fra hele verden. Slik skal Vestre inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet.»

I disse tre setningene greier bedriftseieren Vestre å bake inn alle elementene som skal til for å oppnå statsråd Vestre sin fulle gunst. Legg merke til hvor stor likheten er med det som skrives på næringsdepartementets nettside der støttemilliardene skal rulle.

Dette er Nettavisens spaltister

I tillegg må det sikkert lages noen rapporter og innhentes noen stempler fra de riktige forståsegpåerne for å gi planene et skinn av troverdighet. Men budskapet må være slik Vestre har vist.

Snakk Vestre etter munnen, så får du støtte. Oppskriften på tilgrafsing finner du på nettsiden til Vestre sin møbelfabrikk.

Styrer mot konkurs

For nasjonen Norge er dette alt annet enn bra. Tiden for å skape lønnsomme arbeidsplasser er nå forbi. Gjør du det i næringslivet, så blir du straffet med skyhøye skatter og all verdens hindringer.

Derimot kan du oppnå stor suksess ved å snakke næringsministeren etter munnen. For eksempel ved å bygge batterifabrikk. Sjefen for batteriselskapet Freyr tok ut 27 millioner kroner i lønn etter at staten har gitt 4 milliarder kroner i støtte.

Noen lønnsom investering blir det neppe, men likevel svært så lønnsom for toppsjefen i selskapet.

Det staten, med næringsministeren i spissen gjør, er følgende: Ta fra dem som skaper verdier og gi til dem som ikke gjør det.

Insentivene er perverse. Ikke skap verdier – grafs heller til deg.

For nasjonen Norge er dette veien til konkurs.