Gå til sidens hovedinnhold

Om bruden er gravid?

Noen ganger gjelder det å bite tennene sammen og holde sine fordommer for seg selv.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det hadde vært et framifrå bryllup med alt som hører med - toppet av den polsk-tyske svømmekonkurransen som gikk av stabelen ved midnattstider mellom deltakere begge nasjonaliteter – alle iført dress, slips og minst en halv flaske vodka.

Venninnene

Grytidlig neste morgen satt jeg utenfor spahotellet midt ute i en tysk skog og gjorde det jeg liker aller best – nemlig å lese haugevis med aviser, drikke bøttevis med kaffe og kjederøyke filtersigaretter.

Men hvor lenge var Adam i paradiset?

Det var brått slutt på idyllen, da den tyske brudgommens mamma inntok kampområdet i spissen for en gåsegang med jevnaldrende venninner.

Først ble store og små detaljer fra aftenen i forveien gjennomgått og kommentert.

Nordmannen forsikret om at han hadde hygget seg, spist godt og ikke vært i nærheten av verken dansegulv, svømmekonkurranse eller andre pinligheter.

Jeg kunne også ha sagt litt om hvor fascinerende det var å bivåne tyskere og polakker som famlende forsøkte å bli kjent med hverandre:

Les også: De glemte smårollingene

«Drikke dus»

De unge la i vei på engelsk og fant hurtig tonen, mens de eldre samlet seg i polske eller tyske grupper og betraktet hverandre med litt skeptiske blikk. Men det tok ikke mange timene før alkohylene fikk brutt barrierene og løsnet på tungebåndene.

Før jeg forlot slagmarken – i god tid før svømmekonkurransen – ble jeg vitne til både omfavnelser, dus-drikking og skulderklapp på kryss og tvers av landegrensen.

Med alle nasjonale fordommer om «hvordan polakker i virkeligheten er» og ditto om tyskerne lagt på hylla, gikk det hele langt bedre enn jeg i mitt stille sinn hadde fryktet.

Her kan du lese flere innlegg fra Asbjørn Svarstad

Etter at vi hadde gjennomgått de fleste hendelsene og konkludert med at dette virkelig hadde vært et flott bryllup - inntraff katastrofen.

Det helt store spørsmålet hadde de selvsagt spart til slutt – og plutselig fikk JEG det – intetanende – slengt midt i oppsynet:

Gravid brud?

«Når tror du jeg blir bestemor?».

«Om mellom sju og sju og en halv måned», glapp det ut av meg.

En håndgranat ville neppe gjort dypere inntrykk:

«Hva er det du sier?»

«Din svigerdatter er gravid og du kan regne med å bli bestemor om sju måneder», gjentok jeg og la til: «Hvis du vil vedde, så setter jeg 100 euro. Eller skal vi heller si 1000 euro?»

Flere av kvinnfolkene forsøkte å lokke meg utpå glattisen, men jeg avviste både bønner og trusler:

«Nei, jeg kan ikke avsløre hvordan jeg vet at bruden venter barn».

Norsk sjåvinisme

Den påfølgende mandagen kom den ikke helt uventede meldingen om forventet familieforøkelse i nærmeste fremtid.

Den nybakte svigermoren ringte bruden og utba seg en forklaring. Hun ville vite hvorfor nordmannen var blitt informert lenge før alle andre.

Svigerdatteren sverget imidlertid på at hun var uskyldig som et lam, og aller først hadde sendt gladnyheten til den ufødtes blivende besteforeldre.

Nestemann til å bli ringt opp, var meg – som fikk veldig tydelig beskjed om å spytte ut.

«Først drakk bruden eplemost i stedet for champagne, senere cola i stedet for rødvin og til slutt brus i stedet for vodka. Hvis en polsk jente oppfører seg slik i sitt eget bryllup, så KAN det bare ha én forklaring», svarte jeg.

Svaret hadde jeg ikke trengt telefonforbindelse for å få med meg – en kaskade av skjellsord og med nøyaktig den konklusjon som jeg hadde ventet:

«Du hadde basert hele greia på dine egne fordommer!».

Les flere saker fra Norsk debatt her

«Gutt eller jente?»

«Hvorfor tror du jeg nektet å si noe mer? Du ville på stedet ha beskyldt meg for å være smekkfull av norsk sjåvinisme. Den skyllebøtta hadde jeg ikke bruk for på en tidlig søndag morgen – for jeg visste jo at jeg hadde rett.»

«Men hvordan kom du på å legge sammen to og to på den måten der?», ville hun vite etter å ha roet seg ned igjen.

«Lang erfaring fra utallige brylluper i Gudbrandsdalen. Enkelte naturlover er ganske internasjonale».

Helt på tampen av samtalen tilbydde jeg bestemoren in spe å få vite om det blir jente eller gutt. Hun var ikke helt sikker på om jeg bløffet – men avviste likevel et veddemål.

«Typisk tysk. Dere tør aldri å ta noen sjanser», ertet jeg.

Nå venter jeg bare på telefon fra ei som – tross alt – har mistanke om at jeg vet mer enn jeg vil avsløre. Vi får se om jeg svarer «gutt» eller «jente». Sjansen for å få rett står 50-50.

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken