Sikkert som banken er det at eldreomsorgen også i år blir en sentral del av valgkampen. Slik har det vært i valgkamp etter valgkamp de siste tiårene. Til tross for dette har vi fortsatt store utfordringer i eldreomsorgen, og enkeltsakene om uverdige tilstander for våre eldre kommer på løpende bånd. NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» rystet oss alle i vinter.

Hvorfor klarer ikke politikerne å sikre at vi får en varm og verdig omsorg slik de alle ønsker seg?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Svikter

Det mangler ikke på honnørordene i valgkampen. Senest i NRK-debatten fra Arendalsuka overgikk partilederne hverandre med lovnader om mer kompetanse, hele stillinger, flere hender og en verdig eldreomsorg for alle.

Få snakket om det som virkelig betyr noe, – finansiering. Et hederlig unntak var Sylvi Listhaug (Frp).

Fremskrittspartiet har lenge ivret for en direkte statlig finansiering av omsorgstjenestene, og fikk i Solberg-regjeringen gjennomslag for et prøveprosjekt i elleve kommuner. Prosjektet ble brått avsluttet i 2021, et år før planlagt, etter at Frp gikk ut av regjeringen.

Dessverre har resultatene av forsøket fått liten oppmerksomhet til tross for omfattende følgeforskning.

Avslutningsrapporten fra Agenda Kaupang, Proba samfunnsanalyse og SINTEF viser til delte erfaringer med prosjektet. På positiv side fikk kommunene styrkede forutsetninger for likebehandling i tjenestetildelingen, bedre forutsetninger for å tildele riktige tjenester ut fra brukernes behov, styrket kompetanse og økte økonomiske overføringer. Samtidig slår rapporten fast at forsøket ikke kan generaliseres til en permanent nasjonal ordning.

Uansett svikter dagens finansieringsmodell med såkalt rammefinansiering av kommunene.

I denne modellen får kommunene en sum penger gjennom skatteinntekter og et rammetilskudd fra staten, og må deretter prioritere eldreomsorgen opp mot alle andre tjenester som barnehage, skole, helse, kommunale veier, kultur, idrett og så videre. Nylig dokumenterte Altinget at kommunesektoren også har hatt stor vekst i utgiftene til yngre mottakere av omsorgstjenester, noe som legger ekstra press på eldreomsorgen.

Det er derfor all grunn til å se på finansieringen av omsorgssektoren på nytt.

Les også

Du er oppe i årene, ja, men ikke død

Les også

Støre vil gjøre en forskjell, men velgerne svikter

Les også

Kan vi stole på Listhaug i Melkøya-saken?

Kollaps

Heldigvis lever vi lenger, og vi blir langt flere eldre i årene som kommer. Mange eldre er friske, aktive og ved god helse, men med flere som lever lenger vil behovet for omsorgstjenester også øke sterkt.

Dagens finansieringsmodell dekker åpenbart ikke kommunenes behov slik at de kan prioritere eldreomsorgen høyt nok. Om ikke noe skjer, styrer vi med åpne øyne mot en kollaps i omsorgstjenestene. Kommunene vil mangle både penger, helsepersonell, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Og den enkelte kommune vil ikke kunne løse utfordringene hver for seg.

Staten, som sitter på den store pengesekken i Norge, må på banen før det er for sent.

De andre partiene bør derfor ta imot Frp og Sylvi Listhaug’s invitasjon om et bredt eldreomsorgsforlik etter modell av barnehageforliket fra 2003. Den gang sto 23.000 barn uten barnehageplass, og den uvanlige alliansen Frp og SV fikk med seg stortingsflertallet på et forlik som sikret full barnehagedekning i løpet av få år.

Forliket baserte seg på likebehandling av private og kommunale barnehager, og sikret direkte statlig finansiering av utbyggingen.

Det er fullt mulig å se for seg en lignende modell for å sikre en nødvendig oppbygging av eldreomsorgen. Da vil vi kanskje unngå at eldreomsorgen må bli valgkampsak i enda flere valgkamper de neste tiårene. Våre eldre hadde fortjent det.