Gå til sidens hovedinnhold

Om myter og sannheter

Mytene om norsk landbruk er mange. Jeg nøyer meg med fremheve 3 av dem. De mest utbredte. Og hardnakkede.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

1. Norsk landbruk baserer seg på subsidier

Dette er åpenbart feil - norsk landbruk baserer seg på århundrelange tradisjoner og kunnskap om å dyrke planter og holde dyr. For å lage mat. Som vi trenger. Sånn at vi kan bo i dette karrige landet. Landet for spesielt interesserte.

Det finnes heller ikke ett land i hele verden som ikke gir støtte til eget landbruk. For mat og politikk hører sammen. Mat er faktisk viktigere enn politikk, så det skulle bare mangle igrunnen.

Av Norges BNP går 0,58 prosent til landbruk. Det burde vært mer. For avkastningen er formidabel.

2. Norsk landbruk baserer seg på å forhindre import, sånn at vareutvalget blir dårlig. Og prisene høye

Dette faller på sin egen urimelighet.

Langt over halvparten av maten vi spiser i Norge er importert. Mens de fleste andre europeiske land er selvforsynte. Med unntak av ris, bananer, appelsiner, kaffe og te. Og laks.

Les også: Bygdebrøl og bondebrøl: Vedum treffer en livsnerve

Norge har i likhet med andre land importavgifter på en rekke varer. Også landbruksprodukter. Men avgiftene er satt så lave - gjennom bilaterale handelsavtaler mellom Norge og EU - at det er en høyst reell konkurranse mellom norske og utenlandske næringsmiddelprodusenter.

Norske forbrukere foretrekker norske produkter - akkurat som danske forbrukere foretrekker danske. Dette er den egentlige grunnen til at norske matprodusenter overlever - mot alle odds. Det er ikke på grunn av importavgifter.

3. Norsk landbruk er ikke så viktig. Vi kan importere det vi trenger

De 40 000 gjenværende bøndene i Norge er basis for den nest største landbaserte industrien vår - næringsmiddelindustrien. Som årlig skaper verdier for omtrent 150 milliarder og sørger for at ytterligere 60-70,000 mennesker har en jobb å gå til.

Uten tilgang på norske råvarer er det ikke noe grunnlag for denne industrien. Og uten denne industrien er det ikke noe grunnlag for norske bønder.

Vi importerer allerede for mye av det vi trenger og det er ikke en ansvarlig og bærekraftig løsning å basere oss på import. Av biler, ja - men ikke mat. Til det er mat altfor viktig. Mye viktigere enn biler. Og alt annet egentlig.

Sannheter

La meg bevege oss vekk fra mytene og ta for oss sannheter om norsk landbruk. Jeg skal nøye meg med 10. Sannheter, altså:

  • 1: Norske bønder skaffer oss sunn, trygg og næringsrik mat. Til en pris som gjør at vi nordmenn bare må jobbe noen få timer i uka for å ha råd til å spise god mat hele den uka. Og den neste. Ingen andre mennesker i hele verden bruker så lite tid og arbeidsinnsats på å skaffe seg mat som oss.
  • 2: Norske bønder sikrer tilgangen på norske råvarer som skaper grunnlaget for verdiskaping i norsk næringsmiddelindustri. En av de største og viktigste næringene i Norge.
  • 3: Norske bønder skaper arbeidsplasser i distriktene - både innen handel, industri og tjenesteytende næringer.
  • 4: Norske bønder sikrer bosetting i distriktene. De skaper levende bygder.
  • 5: Norske bønder skaper en infrastruktur som gjør at turistnæringen har noe å skape verdier av. For norske bønder sørger for at landet vårt ser ut slik vi vil at landet vårt skal se ut.
  • 6: Norske bønder produserer og forvalter kulturlandskap med høyt biologisk mangfold.
  • 7: Norske bønder sikrer og ivaretar store kulturverdier.
  • 8: Norske bønder skaper identitet for steder og regioner.
  • 9: Norske bønder skaper levende lokalsamfunn med stor dugnadsånd.
  • 10: Norske bønder bygde landet vårt. Nå holder de det vedlike.

Dersom vi fjerner livsgrunnlaget for flere av disse bøndene, vil disse godene måtte produseres av andre. Til en kostnad som vil ligge skyhøyt over den kostnaden bonden leverer tjenestene til. Som er så og si gratis.

Det er altså sløsing med penger å fjerne livsgrunnlaget for flere norske bønder. Det er å kaste skattepenger ut av vinduet. Det er ødsling med ressurser.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Og maten blir ikke det minste billigere. Det er en illusjon. Prisen på mat bestemmes ut fra inntektsnivået vårt. Først når dette reduseres vil maten bli billigere. Målt i kroner og øre vel og merke. Og ikke i hvor mye vi nordmenn må jobbe for å skaffe oss den maten vi trenger.

Og det vil sikkert være noen som likevel mener at 0,58 prosent er for mye. Men da tror jeg de skal ta med hele regnestykket. Og ikke bare utvalgte deler.