Gå til sidens hovedinnhold

Om Vedum faktisk blir statsminister, må vi ta politikken hans på alvor

Lavere ambisjoner er det siste elevene trenger etter to skoleår preget av pandemi, Vedum.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sier han vil bli Norges statsminister. Da må vi ta skolepolitikken han vil føre sammen med venstresiden på alvor.

Mens Venstre og regjeringen vil fortsette tidenes kompetanse- og kunnskapsløft i skolen, går opposisjonen - med Senterpartiet i spissen - til valg på å skrote det. Lavere ambisjoner er det siste elevene trenger etter to skoleår preget av pandemi.

Hva er viktigst for deg som sender barnet ditt på skolen hver dag? At det blir sett og trives? At det lærer og utvikler seg? At læreren er god, og har den faglige tyngden som skal til for å få til alt dette?

Sannsynligvis alt sammen. Det kommer ikke av seg selv.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Venstresidens politikk vil svekke lærernes status. Igjen.

For åtte år siden gikk Venstre til valg på et status- og kompetanseløft for lærerne. Vi ville gjøre læreryrket mer attraktivt, utjevne forskjeller og gi alle barn like muligheter i livet. Nå er politikken gjennomført, og pilene peker i riktig retning. Men et eventuelt regjeringsskifte vil fort sette en rødgrønn strek over hele kunnskapssatsingen i skolen.

Senterpartiet er svært konkrete på hvordan de vil reversere de siste årenes kunnskapssatsing i skolen. De vil senke nivået på lærerutdanningen, ved å fjerne dagens mastergradordning og gå tilbake til gamle dagers fireårige utdanning. Det vil svekke lærernes status, kompetansenivå og lønn. Et potensielt regjeringsskifte med makt til Sp betyr mindre kunnskap i skolen og et dårligere tilbud til elevene.

Mastergrad for lærere var et Venstre-gjennomslag. Slik har det lenge vært i Finland, hvor læreryrket er populært og utdanningssystemet regnes for å være et av verdens beste. Venstre mener lærerne har en av landets viktigste jobber, og at det er riktig å stille høye krav. Både til grunnkompetansen til dem som søker seg til lærerutdanning, og til dem som står i klasserommene og underviser. Målet er at hvert barn skal møte en kvalifisert lærer i alle fag. Uansett om det er en liten, fådelt skole i Gran, eller en stor sentrumsskole i Tromsø.

Les også: Det som skjedde i Oslo kan skje i resten av landet også

Firerkravet har fungert

Derfor har også Venstre vært med på å innføre krav om at søkere til lærerutdanning minst må ha karakteren fire i den enkleste matten på videregående. Og det har fungert. Nå gjennomfører flere lærerstudenter utdanninga enn tidligere, og de gjennomfører raskere. En NIFU-rapport peker på at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene.

Altså har firerkravet en beviselig effekt. Likevel vil de rødgrønne kameratene Sp, Ap og SV fjerne det.

Historisk løft

At flere lærere fullfører utdanningen sin, og raskere, betyr færre ufaglærte vikarer og høyere kvalitet i skolen. Etter to skoleår med pandemi, annerledes skolehverdag og dårligere læringsforhold, er det viktigere enn noen sinne å gi elevene den kvalitetsskolen de fortjener. Da må vi ta de grepene vi vet at fungerer, på vegne av elevene. Men hvem er Senterpartiets skolepolitikk på vegne av?

Venstre har prioritert et historisk løft av lærerkompetansen, slik at elevene kan få like god kvalitet på undervisningen og like muligheter. De siste åtte årene har cirka 47 000 lærere fått videreutdanning på statens regning, slik at de kan oppfylle skjerpede kompetansekrav. Over tre ganger så mange som under de rødgrønne.

Det finnes svært mange dyktige lærere i norsk skole i dag som mangler litt fordypning. De skal vi beholde, og gi kompetansen de trenger. Venstre fortsetter å prioritere videreutdanning for lærere til hvert barn møter en kvalifisert lærer i alle fag.

Trenger ikke lærere kunnskapspåfyll, Sp?

Men Sp går til valg på at lærere utdannet før 2014 skal slippe kompetansekrav. Hva med ambisjonene for deres elever? Mener Sp at lærere – og spesielt dem som er utdannet for lenge siden - ikke trenger kunnskapspåfyll?

Å bare stille krav til noen av lærerne vil bidra til et kompetansegap og øke forskjeller. Helt motsatt av skolens formål, altså.

Les mer fra Norsk debatt her

Venstre og regjeringens politikk er kunnskapsbasert, og fungerer: Det er stadig flere lærere i klasserommene med riktig kompetanse. Siden 2015 er det 12000 færre lærere som mangler fordypning i matematikk, norsk og engelsk. I tillegg viser nye tall fra SSB at vi ikke styrer mot lærermangel, slik Sp og de rødgrønne har advart mot. Tvert imot ligger det an til læreroverskudd fram mot 2040.

Gode lærere og fullført skolegang er det viktigste for å gi barna våre mulighet til å følge drømmene sine. For å gi dem muligheter. For at de skal kunne leve frie liv.

Da må kunnskapssatsingen forsterkes, ikke forsvinne.

Kommentarer til denne saken