Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Mens Høyre flyr høyt og får 36,9 prosent på gallupene, er ørnen blant partiene skadeskutt og hangler rundt på nivåer såvidt over 15 prosent. Det siste partiet trenger nå foran landsmøtet er en ny personstrid på ruinene av den gamle maktkampen mellom de avgåtte nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske.
Dette er bakteppet for Nettavisens avsløring av at en av Hadia Tajiks viktigste støttespillere, LO-leder Jonas Bals, skjulte sine bindinger til en av varslerne i en debattartikkel i Dagsavisen - en artikkel avisen i ettertid har kommet til at aldri skulle stått på trykk på grunn av de skjulte bindingene.
Hadia Tajiks støttespiller skjulte egne bindinger: – Skulle ikke vært publisert
Trond Giske måtte gå av etter at partiet trodde på varslerne og avgjorde at han hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Hadia Tajik måtte gå av etter det som fremstod som skattejuks ved bruk av en fiktiv leiekontrakt. Ingen av dem erkjente sakene fullt ut, begge kom med halvhjertede beklagelser og for begge var det ingen andre alternativer enn å gå «frivillig».
Sakene er helt forskjellige, men alvorsgraden ble tolket ulikt av medspillere og motspillere.
Det er der maktkampelementet kommer inn: For i tillegg til å være saker om skattejuks og seksuell trakassering, så var det også en maktkamp mellom ulike persongrupperinger i Arbeiderpartiet.
Og det er umulig å forstå dagens forpostfektninger om Hadia Tajik som nestleder og forsøkene på å så tvil om Kjersti Stenseng som partisekretær uten å kjenne det bakteppet.
Utmattende for partiet
Ser vi bort fra de kritikkverdige handlingene, personkonflikten og maktkampen så er utvilsomt både Hadia Tajik og Trond Giske blant partiets beste og mest handlekraftige politikere.
Uten disse sakene kunne begge aspirert til å bli partiledere, men veien tilbake er lang og kronglete for begge.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik leder valgkomitéen og Tonje Brenna ser ut til å seile rett inn som ny nestleder. På toppen av LO er irritasjonen stor over at LO-rådgiver Jonas Bals gikk ut med så sterk støtte til Hadia Tajik. Innlegget hans ble for øvrig delt av en rekke på Hadia-fløyen på sosiale medier, men de tør neppe utfordre Brenna på landsmøtet.
Akkurat nå er det minst tre fløyer i partiet: Trond Giske-fløyen rundt Nidaros, Hadia Tajik-fløyen med base i Rogaland og Oslo, og en stor fløy som er lei av at den gamle personkonflikten skal overdøve ethvert forsøk på å skape ro og rom for å lage ny politikk. Den siste fløyen har makten i partiet.
Ikke forstyrr en fiende som gjør feil
For alle som ikke sympatiserer med Arbeiderpartiet er det bare å nyte partiets implodering. Høyre-leder Erna Solberg ser ut til å følge Napoleons gamle regel at om din fiende er i ferd med å gjøre en alvorlig feil, så ikke forstyrr han.
Ap/Sp-regjeringen gjør alvorlige feil i så hurtig tempo at pilene peker rett oppover for alle de fire borgerlige partiene, og både Venstre og KrF er over sperregrensen: Nye skatteregler sender gründere og industrialister som Kjell Inge Røkke til Sveits, oppdrettsnæringen aner ikke i mars hvilke skatteregler som skal gjelde med tilbakevirkende kraft fra januar, en reindriftssame kalte statsminister Jonas Gahr Støre for «en handlingslammet dott» i Fosen-saken, og Senterpartiet får trumfe igjennom en reverseringspolitikk som koster milliarder kroner og vil sentraldirigere Kristiansand til å splitte seg fra Søgne.
Arbeiderpartiet trenger ro til å lytte
Hvis ikke Arbeiderpartiet klarer å bruke det kommende landsmøtet til å skape ro i egne rekker og få slutt på disharmonien, så vil partiet heller ikke lykkes i å lytte på hva som opptar vanlige folk og skape en ny politikk som både begeistrer og løser problemer.
Det kan være mange grunner til å kritisere Kjersti Stenseng for partiets resultater, men det er vanskelig å gjøre det uten samtidig å peke på partileder Jonas Gahr Støre. Og den mest opprivende kritikken er å dra opp igjen hvordan hun håndterte metoo-sakene i 2017. I praksis er det en omkamp om maktkampen mellom Hadia Tajik og Trond Giske, og det er det siste partiet trenger.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har til nå ført en ganske myndig hånd om prosessen som skal lede frem til en ny partiledelse. Arbeierpartiets fiender får krysse fingre i forventning om at en stor nok opposisjon vraker partisekretæren mot viljen til LO og partiets viktigste støttespiller.
Som Napoleon er tillagt: Hvis din fiende er i ferd med å gjøre en alvorlig feil, så ikke forstyrr ham.