Våren 2017 ble historiker Nik Brandal og jeg utfordret av studentradioen Radio Nova til å utrope Europas «beste høyrepopulist». I betydningen mest vellykkede og mektige populist. Etter noen diskusjoner landet vi på Ungarns statsminister, Viktor Orbán.

Hvorfor? Jo, fordi han helt klart var den mest vellykkede populisten i Europa.

Han hadde klart å få suveren makt i Ungarn. Han ble for første gang statsminister i perioden 1998–2002, men da var han en del av en koalisjonsregjering. I 2010 vant han valget igjen. Denne gangen med to tredjedeler av stemmene. Han var høyrepopulistenes fremste representant i EU. På tidspunktet den eneste som var statsminister og som hadde en plass i EU-rådet, der viktige beslutninger tas.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nå i valget 3. april vant hans høyrepopulistiske parti Fidesz et superflertall igjen. Selv om opposisjonen samlet seg om ett felles program og én felles kandidat, så klarte de ikke å utfordre Orbán. Det har kommet påstander om valgjuks, men det er ikke eventuelle uregelmessigheter som skjer på valgdagen som er problemet. Det er snarere det som skjer lenge før valgdagen. Spesielt kontrollen over de store riksdekkende tv-kanalene. Å ha kontrollen over disse kanalene betyr å ha kontroll over narrativet som folket blir eksponert for.

Kort historie som selvstendig land

Hvorfor har nasjonalistisk retorikk så stor appell i Ungarn i dag? Et svar på det er Ungarns relativt korte historie som et selvstendig land. Et annet svar på det er migrasjonskrisen i 2015 som Orbán utnyttet til å styrke sin posisjon både på hjemmebane og ute i Europa. Vi må heller ikke glemme de store korrupsjonssakene gjennom 2000-tallet som har skadet tilliten til sentrum-venstre og banet vei for en høyreorientert autoritær politikk - nødvendigvis med nasjonalistiske elementer.

Ungarn har tapt begge verdenskrigene. Ungarske nasjonalister legger stor vekt på de omfattende territoriene Ungarn tapte ved fredsavtalen i Trianon i 1920. Ungarere har lidd mye under både fascistisk og kommunistisk overherredømme. Ungarerne har dermed liten erfaring med å være selvstendige. Forsøkene på å frigjøre seg fra Sovjetunionen i 1956 ble slått hard ned. Sovjetiske tanks ble satt på gata, og rundt 8000 mennesker ble drept. Mange ble arrestert. Men i 1989, da tiden var inne for definitivt å sende russerne hjem, stod en ung mann foran tusener av mennesker som var samlet foran den majestetiske parlamentsbygningen i Budapest. Han het Viktor Orbán.

Talerne den dagen var stort sett veteranene fra 1956-opprøret, men Orbán representerte ungdomsavdelingen til det nyopprettede Fidesz-partiet, den gang et liberalt parti. Kanskje sammenlignbart med norske Venstre. Orbán fikk snakke på vegne av ungdommen. Slik entret han den politiske scenen i Ungarn. Som en ung og modig demokratiforkjemper som ba de mektige russerne om å reise hjem. Etter at de gjorde det, kunne ungarerne endelig puste fritt.

Opprinnelig et liberalt sentrumsparti

Mens vi i Jugoslavia kriget mot hverandre, startet Ungarn en myk overgang mot demokrati på 1990-tallet. Noen spådde en etnisk konflikt mellom Ungarn og Romania, men det skjedde ikke. Ungarn orienterte seg mot Vest-Europa.

Det ble heller ingen revolusjon under overgangen. Det var ingen krav om hevn mot kommunistene. Intet oppgjør og ingen konsekvenser for de som tilhørte det tidligere regimet. Man ønsket bare å komme seg videre og bli en del av den siviliserte EU-familien.

Fidesz var opprinnelig et liberalt sentrumsparti, men Orbán har beveget det mer mot høyre. Partiet er i dag et høyrekonservativt parti som trygt kan plasseres i samme kategori som Europas høyrepopulister. Dette fordi retorikken mot innvandring, islam, EU og hjemlige politiske motstandere ligner veldig. Siden populister fremstiller seg selv som de ekte representantene for folket, kan ikke politiske motstandere være annet enn korrumperte medlemmer av eliten, med skumle planer.

Retorikken mot den ungarskættede filantropen George Soros illustrere dette. Orbán mener at Soros, gjennom hans støtte til ikke- statlige organisasjoner i det sivile samfunn, ønsker å undergrave det ungarske ganske homogene samfunn.

Under sin siste seierstale 3. april nevnte Orbán nettopp Soros som en av hans mange motstandere under valgkampen.

Les også: Tyskerne blir tvunget til å velge mellom pest og kolera

Migrasjonskrisen i 2015

Hadde det ikke vært for migrasjonskrisen i 2015, ville Orbán og debattene i Ungarn neppe fått mye oppmerksomhet i Vest-Europa. Slik det ikke er særlig interesse for hva som skjer i Romania, Bulgaria eller Slovenia, for å nevne noen sammenlignbare land. Grunnen til at Orbán får så mye oppmerksomhet er nettopp fordi han har fungert som en markant opposisjonell stemme i EU og følgelig også som en representant for alle høyrepopulistiske partier i Europa.

Migrasjonskrisen i 2015 utnyttet han både til å befeste sin posisjon hjemme, men også til å bli en av høyrepopulistenes viktigste stemme i den europeiske debatten. Han brukte sin posisjon maksimalt. Han talte EU og Merkel midt imot, slik han talte Sovjetunionen midt imot i Budapest i 1989.

Ungarn ble migrasjonskrisens episenter. Hele 174.400 asylsøkere kom til Ungarn i løpet av 2015. Mens Angela Merkel kjørte på med en velkommen-retorikk, kom Orbán med kontrabeskjeder til migranter og flyktninger. På en pressekonferanse i Brussel 3. september 2015 sa han følgende: «Vi har én beskjed til flyktningene: Hold dere unna!» Der Merkel så «mennesker i nød», så Orbán en muslimsk invasjonshær. Han sa til og med at disse menneskene representerer den største trusselen mot Europa.

Han nøyet seg ikke bare med slike signaler, men bygget de et 175 kilometer langt piggtrådgjerde, erklærte unntakstilstand og satte inn hæren for å beskytte grensene, som ble umulig å krysse. Slik sluttet Ungarn å bli et transittland under migrasjonskrisen.

Hans store sak ble motstanden mot EUs kvoteordning for flyktninger. Etter at EU presset på for at Ungarn og andre land i EU måtte ta imot kvoteflyktninger fra Italia og Hellas, organiserte Orbán en folkeavstemning for å nekte å være med på en slik ordning.

Etter at det roet seg ned med migrasjon, skrudde han opp retorikken i kjønnsdebatter og markerte seg som en konservativ motstander av et «liberalt demokrati».

Den unge idealisten ble en kynisk opportunist

Ungarns score i de årlige demokratimålingene fra Freedom House har falt de siste årene. Særlig som følge av at Orbán har gjort det vanskeligere for opposisjonen å delta fritt og uhindret i demokratiske prosesser. Når det gjelder demokratiets tilstand kan Ungarn i dag sammenlignes med land som Serbia, Albania og Makedonia, som fortsatt ikke oppfyller alle kriteriene for å være med i EU.

Men Ungarn er allerede med i EU. Denne demokratiske reverseringen som skjer der skaper med god grunn hodebry i Brussel. EU kommer til å fortsette å legge press på Orbán. Alt tyder på at han kommer til å bli mer isolert. Denne gangen også fra sine nærmeste allierte i EU.

Les mer fra Norsk debatt her

Migrasjonskrisen bidro til revitaliseringen av den såkalte Visegrad-gruppen som består av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, men nå begynner samholdet å slå sprekker. Og det skyldes Orbáns tette bånd til Russland. Særlig Polen har markert seg med kraftig retorikk mot Putin etter invasjonen av Ukraina. De er Ukrainas viktigste støttespiller i Europa.

Den unge idealisten som talte mot Sovjetunionen foran parlamentsbygningen i Budapest i 1989, ble i voksen alder en kynisk opportunist og Putins beste venn i EU. Etter invasjonen i Ukraina, er han kanskje ikke bestevenn med Putin lenger, men han definerer i hvert fall Zelenskyj som en av sine motstandere, slik Soros er det.

Den polske regjeringen har begynt å få nok av Orbán, og det håper jeg at også andre høyrepopulistiske partier i Europa gjør. For nå er det alvor. I dag bør han kåres som Europas verste høyrepopulist.