Vi mennesker er induktive vesener:

Har noe skjedd flere ganger, tror vi at det vil gjenta seg. Soloppgangen er et eksempel. Oslos vekst et annet.

På drøyt førti år har Oslos befolkning økt med vel 250.000 mennesker, omtrent ett Bergen.

Boligprisene har mer enn doblet seg de siste ti årene. Oslo begynner å minne om en metropol.

Den har åpnet seg mot fjorden, og selv om mange av nybyggene ser ut som om de er bygget av nyrike mennesker uten estetisk sans, trolig fordi de er bygget av slike mennesker, bejubler de fleste Nye Oslo.

For kommentariatet som formulerer vår kollektive visdom er det åpenbart at byen ikke bare er blitt større, men også bedre, ikke minst mer mangfoldig.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Og som de enkle induktive sjelene vi er, tror vi at de neste førti årene vil minne om de siste. Oslos fortsatte vekst blir ansett som uavvendelig. Og det som vil skje uansett, må man bare tilpasse seg så godt det lar seg gjøre.

Men soloppgangen styres av naturlover. Det gjør ikke Oslos vekst.

Fra 1970 til 1980 falt Oslos innbyggertall med vel fem prosent, og i dag er sprekkdannelsene i det fundamentet som skal sikre fortsatt vekst tydelige for alle som vil se.

Den første sprekkdannelsen snakker alle om:

Sosio-økonomisk er Oslo en delt by. På vestkanten og på Nordstrand finner man mange av de høyeste formuene, inntektene og utdannelsene i landet. På østkanten mange av de laveste og en opphopning av sosiale problemer.

På østkanten: Lavere arbeidsdeltakelse, flere sosialhjelpsmottagere, flere som faller fra på skolen og dårligere tannhelse.

Det mangler ikke på politiske tiltak for å redusere sprekkdannelsene. Groruddalssatningen kom i 2007, senere har både Oslo-sør- og Oslo indre øst-satsningen kommet til.

Det Oslo kommune kaller for «utsatte områder» er områder som «risikerer å komme inn i nedadgående spiraler som fører til at områdene over tid sakker ytterligere akterut i forhold til resten av byen».

I bydelene for disse satsningene bor omlag 200.000 mennesker, nesten 30 prosent av Oslos befolkning.

At noen områder av Oslo er dårlige stilt enn andre er ikke noe nytt.

Det nye ligger i at de dårligere stilte områdene er så dominerende at Oslos historiske rolle som nasjonal økonomisk vekstmotor ikke lenger er lett å gjenfinne i statistikken.

• En gang tjente Oslo-folk mer, skattet mer og arbeidet mer enn resten av landet.

• Nå er Oslo blitt omtrent som landsgjennomsnittet.

• Store deler av Oslo er rett og slett blitt en byrde i de offentlige finansene.

Den andre sprekkdannelsen liker vi ikke så godt å snakke om. Oslo er ikke bare delt økonomisk, men også demografisk, kulturelt og religiøst.

Befolkningsveksten i Oslo er først og fremst en konsekvens av innvandring.

Her kan du lese flere innlegg av Ole Asbjørn Ness

Hver tredje Oslo-borger er nå enten innvandrer eller barn av innvandrere, eventuelle barnebarn telles ikke.

Pakistanere og somaliere er de to største innvandrergruppene i Oslo. I bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Alna har over halvparten av befolkningen innvandrerbakgrunn.

I Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand er innvandrerandelen under 20 prosent. Og du kan fortsatte kødde med Muhammed i Oslo, men før du gjør det, bør du tenke over at nesten én av 10 Oslo-borgere er medlem av en moské - og neppe med på spøken.

Vår ferske justiminister og byrådslederen Raymond Johansen bedyrer at Oslo er en trygg by.

I koronaåret 2020 falt ungdomskriminaliteten i Oslo, men årene før det viste en økning i voldskriminaliteten hvert år fra 2013 til 2019, og økningen var tydeligst i årene etter 2015. Siden 15. august har åtte personer blitt skutt i Oslo. Ifølge VG er ofrene: «... unge menn. De fleste har innvandrerbakgrunn. De fleste bor i bydeler på østkanten av byen».

Oslo befinner seg dermed i en paradoksal situasjon. Ved valgurnene vinner partiene som har støttet en liberal innvandringspolitikk. Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, MDG, SV og Rødt, har alle støttet den demografiske forandringen av Oslo.

Fremskrittspartiet fikk ikke mer enn ynkelige seks prosent i Oslo.

Med føttene stemmer mange annerledes. Mange etniske nordmenn gjør som tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen og flytter til en forstad som Ski. Utflyttingen fra Oslo har vært rekordhøy i tre kvartaler.

Men det fylles på med innvandrere.

La oss oppsummere: Oslo er blitt en by med sterke spenninger.

Enkelt sagt: Oslo vest betaler for Oslo øst. Som igjen tenker at så lenge de vasker møkka til Oslo vest så skulle det bare mangle.

Ulempen er bare at en by hvor opplegget er blitt at den ene delen av byen skal betale for den andre, er et opplegg for ustabilitet.

Din vilje til å hjelpe mennesker som er annerledes enn deg selv, er mindre. Kunne de ikke heller bli mer lik deg selv, tenker man. De kunne jo begynt med å vaksinere seg.

Alt dette toppes nå av pandemien: Hvis du produserer noe digitalt, behøver du ikke lenger dra på kontoret hver dag. Hvorfor skal du leve i en dyr by med økende sosiale spenninger, hvis du ikke behøver?

Gir dyre leiligheter på Økern gi optimal livskvalitet? Kan Økern eller Kværnerdalen konkurrere med Tønsberg eller Hamar?

Les mer fra Norsk debatt her

Jeg tror at enda flere etniske nordmenn vil flytte i fremtiden. Det vil forsterke spenningene og vanskeliggjøre finansieringen av nye «satsninger».

Hele Oslo kan bli et utsatt område.

Resten av Norge vil da spørre seg hvorfor de skal hjelpe en hovedstad som så lenge har tenkt mest på seg selv?