Oslo kommune bestemte i forrige uke at det fra nå av kun er vegetarmat som skal serveres ved kommunale arrangementer i Oslo. Dette gjelder både for 17. mai-festen for barna, julemiddagen for vanskeligstilte og jobbseminaret til brannvesenet.

Påskuddet for byrådets direktiv er ifølge byråd for finans, Einar Wilhelmsen (MDG) at «det er bra for klima og planeten, og det er sunt».

Og her er vi ved sakens kjerne: Når man slår fast at noe er «bra for klima og planeten, og det er sunt», har man den moralske rett på sin side, og man hopper fort over både bevisbyrden og hvilke negative konsekvenser et slikt tiltak vil kunne ha utenfor Rådhusveggene.

Les også: Oslos vegetarmatkrav er usmakelig

Kjøtt er sunt

For det første, inntaket av rødt kjøtt har vært helt stabilt de siste 20 årene, mens hvitt kjøtt har økt noe.

Det er ingen folkehelsekrise knyttet til inntaket av kjøtt, og faktisk er kostholdsrådet om kjøtt det rådet som flest av oss følger. Kjøtt er næringsrikt, og et moderat inntak, i tråd med kostrådene, er sunt.

Norge er et husdyrlandbruk

For det andre, Norge er et husdyrlandbruk. Det har vi vært siden vi begynte med landbruk for omtrent 5000 år siden og frem til i dag. Skal vi produsere mat også i fremtiden, vil vi fortsatt være det.

Årsaken er enkel: Kun tre prosent av det totale landarealet egner seg til å dyrke mat eller fôr på, og av disse tre prosentene er to tredjedeler hovedsakelig egnet til å dyrke gras, mens cirka en tredjedel kan brukes til å dyrke korn, grønnsaker, frukt og bær. Av sistnevnte tredjedel er det hovedsakelig bygg, havre og hvete som dyrkes, og på grunn av klimatiske forhold og krav i bakeriindustrien er det bare cirka 20 prosent av disse avlingene som går til humant konsum i et gjennomsnittsår. Resten av avlingene omsettes av husdyrene våre som produserer kjøtt, egg og melk.

Det er med andre ord kun få promiller av landarealet vårt som kan brødfø oss med vegetarmat. Til sammenligning er cirka 45 prosent av landarealet vårt egnet for utmarksbeite. Mens vi i svært begrenset grad kan dyrke linser, bønner, nøtter eller planteoljer, har vi gode muligheter til å dyrke langt mer av nordiske grønnsaker som rødbeter, gulrot eller potet. Men dette er produkter med lav næringstetthet og kan derfor i minimal grad erstatte kjøtt, egg, melk eller fisk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Tar levebrødet fra gårdsbrukene

Når byrådet i Oslo sender et direktiv om at det nå kun er vegetarmat som skal serveres ved kommunale arrangement - og ellers har mål om å halvere kjøttforbruket i kommunens kantiner og institusjoner – legger de i praksis opp til at mer av maten vi spiser skal være importert. Det hjelper ikke å si at man satser på lokalmat, når maten du skal servere ikke kan produseres i landet.

I tillegg til at en slik politikk er dårlig for den nasjonale matsikkerheten og selvforsyningen, et tema som er særlig aktuelt i ustabile tider som nå, har det også negative konsekvenser både for beiting, kulturlandskap, biologisk mangfold, arbeidsplasser og en geografisk spredt bosetting.

Kanskje byrådet i Oslo burde tatt seg en Norgesturné og besøkt kommuner i distriktene hvor nettopp husdyrene er den eneste måten til å utnytte de karrige arealene til matproduksjon. Gårdsbrukene i distriktene, som i stor grad baserer seg på nettopp storfe, geit og sau, og hvor hverken linser eller hasselnøtter kan gro, er dem byrådet i praksis vil ta levebrødet fra.

Importerte linser på 17. mai

Pytt sann, tenker kanskje byrådet, det vil i hvert fall kunne se fint ut på klimaregnskapet til kommunen, der matvarer utgjør cirka 3,3 prosent av klimagassutslippene.

Hadde man fulgt byrådets oppfordringer, ville ikke bare store deler av det norske jordbruket blitt lagt brakk, men det ville også tatt med seg svært mange lokalsamfunn i dragsuget. Hvordan kan dette være bra for planeten, byråd?

Les mer fra Norsk debatt her

Skal planeten ha det bra, må det være nok mat i verden. Frem mot 2050 ventes verdens befolkning å øke med over 20 prosent. Da må alle land produsere mat utfra de ressursene landet måtte ha, og da nytter det ikke å legge ned gårdsbrukene i distriktene, for heller å servere importerte linser og nøtter til barna på 17. mai.

Skrevet av:

Martin Haaskjold Inderhaug, fagsjef bærekraft i Animalia
Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef ernæring i Animalia
Trine Thorkildsen, fagsjef ernæring, bærekraft og dyrevelferd i Matprat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt