Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Oslo kommune har et dårlig rykte for mangelfull åpenhet, og det har blant annet tidligere kommuneadvokat Hanne Harlem ansvar for.
Misnøyen gikk så langt at ledende pressefolk skrev et åpent brev da søsteren til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fikk jobben som leder for Stortingets vaktbikkje:
- Hanne Harlem er trolig den eneste kvalifiserte søkeren til jobben som sivilombudsmann. Hun har samtidig bidratt til å undergrave embetet, skrev Tron Strand, lederen i Pressens offentlighetsutvalg og journalist Vegar Venli.
Les mer: Embetet som sivilombudsmann er undergravet. Eneste kvalifiserte søker har bidratt til det.
Bakgrunnen for den krasse kritikken var blant annet at Harlem hadde motarbeidet åpenhet om notater til saksbehandlingen i Byrådet i Oslo.
Som justisminister nektet Hanne Harlem å oversende dokumenter som Sivilombudsmannen ba om, og hun var også ansvarlig for rådene Oslo kommune baserte seg på da Rødt-politiker Bjørnar Moxnes ble politianmeldt for å ha offentliggjort informasjon i den såkalte Lindeberg-saken.
Da saken kom opp i Stortinget, gikk Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm og Rødts Bjørnar Moxnes imot ansettelsen, og krevde at stillingen ble utlyst på nytt - mens SV landet på å stemme for, men «utfordret» henne på rolleforståelse og aktivitet.
Rødts Bjørnar Moxnes ønsket en ny utlysning for å få kvalifiserte søkere som «..ikke har prøvd å vingeklippe vervet tidligere, men tvert imot jobber for enda mer åpenhet og offentlighet».
Det var altså under åpen kritikk at Hanne Harlem fra 1. februar 2021 ble sivilombud - og altså leder for ombudet som «skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte».
En slik sak er den umoralske måten Oslo kommune - etter råd fra den tidligere kommuneadvokaten - har behandlet saken til voldsofferet Clemens Saers, som nesten ble drept av en utagerende voldelig elev ved Oslo Handelsgymnasium i 2014.
Behandlingen av voldsutsatt lærer er en skamplett for den avgåtte skolebyråden
Kjernen i saken er at Oslo kommune har nektet å ta ansvar for at den voldelige eleven fikk gå på skolen uten at lærerne ble informert om sikkerhetsrisikoen vedkommende representerte. Saers har krevd en offentlig beklagelse og oppreisning, men kommunen har holdt seg til formaliteter og juss - uten å ta et etisk ansvar.
Allerede i august 2016 skrev daværende direktør for Utdanningsetaten at hun ikke ville ta ansvar for lærerens skade - til tross for at elevens voldelige adferd var kjent for skole og arbeidsgiver, og til tross for at den informasjonen ikke ble formidlet til læreren - noe som ble skarpt kritisert i både tingretten og lagmannsretten.
Da saken kom opp i bystyret, fikk de folkevalgte et råd fra Kommuneadvokaten om de skulle si ja eller nei til å betale saksomkostningene som totalt nærmer seg 500.000 kroner for kommunen og læreren.
Men dette rådet ble hemmeligholdt. Etter råd fra kommuneadvokaten nektet Oslo kommune å la den voldutsatte læreren få innsyn i dokumentet om hans egen sak - selv om det altså ble brukt i de folkevalgtes saksbehandling.
Men Clemens Saers er energisk og ga seg ikke så lett, men klagde til Statsforvalteren og Sivilombudet.
Da saken endte opp på bordet til Sivilombudet, ble Hanne Harlem satt på gangen fordi hun er inhabil i alle saker om Oslo kommune ut 2021.
Derfor ble den avgjort av et setteombud, professor emeritus Inge Lorange Backer ved Universitet i Oslo.
Setteombudets konklusjon er en knusende nesestyver for Oslo kommune og kommuneadvokaten. Konklusjonen er at hemmeligholdet var ulovlig. Setteombudet så heller ingen problemer ved å gi innsyn siden dokumentet handlet om å gi en eventuell beklagelse til Clemens Saers og en vurdering om han burde få igjen saksomkostningene - med andre ord ikke akkurat opplysninger som kunne true rikets sikkerhet.
Nå har Saers endelig fått utlevert dokumentet der Kommuneadvokaten ikke viser noen nåde, men er redd for at det vil skape presedens for andre saker hvis kommunene lar nåde gå for rett.
- Kommuneadvokaten har ingen rettslige innvendinger mot at bystyret gir en beklagelse til Saers, heter det i notatet, som likevel konkluderer med at bystyret verken bør ettergi kommunens sakskostnader eller Saers egne advokatkostnader fra rundene i retten.
Les mer: Vedrørende forslag om å ettergi og dekke sakskostnader
Det må presiseres at bystyresaken om Saers-erstatning pågikk fra fra januar 2019 til mars 2020, mens Hanne Harlem byttet arbeidsgiver til Sivilombudet fra 1. februar 2020. Notatet fra Kommuneadvokaten ble skrevet i mars 2020, og det ulovlige hemmeligholdet skjedde altså etter at Harlem var ute.
Men viljen til å bryte loven og nekte åpenhet lever altså videre i Oslo kommune.
Etterspill: I mai 2020 behandlet Oslo bystyre forslaget fra Bjørn Revil (FNB) fra desember 2019 om å gi en beklagelse til Clemens Saers for at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling under arbeidet som lærer, og at Oslo kommune skulle dekke begge parters saksomkostninger.
Daværende skolebyråd Inga Marte Thorkildsen gikk imot og forslaget ble nedstemt av de rødgrønne byrådspartiene og de fleste borgerlige partiene. Bare syv representanter fra FNB, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støttet forslaget om å gi Clemens Saers moralsk og økonomisk oppreisning.
Utfallet ble at den voldsutsatte læreren måtte overføre 216.550 kroner til Oslo kommune, i tillegg til sine egne advokatutgifter. Hans melding er selvforklarende: «Ekstra lærerskatt Takk etter 48 års tjeneste!».
Summen er for øvrig bare nok til å dekke to av de tre månedene skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har rett på etter at hun frivillig trakk seg på dagen som byråd.