Da Norges Bank i dag satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng og varslet økte renter fremover, ble nok budskapet mottatt med interesse i Oslo rådhus.

Dagen før la nemlig det rødgrønne byrådet frem et budsjettforslag og en økonomiplan som medfører 46,3 milliarder kroner i samlet låneopptak i Oslo kommune de tre neste årene.

Kommunen skal også nedbetale noe gjeld, slik at netto gjeldsøkning i perioden blir på 32 milliarder kroner.

Oslo kommune er i ferd med å bli alvorlig forgjeldet, også om man ser bort fra de enorme pensjonsforpliktelsen kommunen har til nåværende og tidligere ansatte.

Les mer på Nettavisen: Gjelden eksploderer i Oslo kommune

Den offisielle gjeldsgraden ser bort fra pensjonsforpliktelser og lån for å investere i vann, avløp og renovasjon (siden de kostnadene veltes rett over på innbyggerne).

Men selv om vi ser bort fra disse postene, øker gjeldsgraden voldsomt. Dette tallet måler hvor stor gjelden er i forhold til inntektene.

Følgende setning fra Norges Bank i dag er illevarslende: - Boliglånsrenten, som nå er omkring 1,8 prosent, vil trolig øke til i overkant av 3 prosent i løpet av de neste tre årene.

Vanlige folk vrs Oslo kommune

I valgkampen var det stort fokus på at nå er det vanlige folks tur, og da kan det være illustrerende å se kommunene opp mot en vanlig husholdning.

  • Dersom du er i gruppen «vanlige folk», så har du kanskje et boliglån på 4,0 millioner kroner, og betaler rundt 6.000 kroner i renter i måneden.
  • La oss tenke oss at du er en minimodell av Oslo kommune: I så fall planlegger du å øke boliggjelden til 6,2 millioner kroner frem mot 2024, og vil da få en rentekostnad på 15.500 kroner i måneden.

Oslo kommune får låne titalls milliarder kroner fordi ratingfirmaer og banker tror at kommunen vil ha vilje og evne til å betale tilbake.

Men økt gjeld betyr uansett økte kostnader til renter og avdrag, og dermed mindre handlingsrom fremover.

Og mens vanlige folk må betale renter og avdrag selv, må Oslo kommune dekke inn utgiftene fra vanlige folk og virksomheter i kommunen.

Gratis AKS, et grønt måltid i skolen, kommunale overtak av sykehjem og barnehager og økte kostnader og investeringer ellers i budsjettet må dekkes inn på en eller annen måte. Og en hovedmetode er altså å låne penger for å få budsjettet til å gå opp.

Norges Bank satte i dag som ventet opp rentene med 0,25 prosentpoeng og varsler ytterligere fire rentehopp.

Oslo kommunes gjeld er 42,5 milliarder kroner i år og øker til 61,6 milliarder kroner i 2024.

På kort sikt kan Oslo kommune sove godt om natten siden mesteparten av gjelden er i fastrente, men det er å skyve problemene foran seg.

Når lånene skal fornyes, kommer renteøkningene til å velte inn, og da er det snakk om rundt regnet 700 millioner kroner i økte årlige rentekostnader.

Økte avgifter og dyrere strøm

Oslo kommune kan velte en del av låneopptaket videre på kundene . Eksempelvis skal gebyrene på vann og avløp opp fra 5.311 kroner til 6.574 kroner (pluss snaut 25 prosent) for en vanlig bolig på 120 kvadratmeter.

Økte strømpriser er også positivt - vel å merke for kommunen, og ikke innbyggerne. Kommunen regner med 1,6 milliarder kroner i utbytte fra kraftselskapene.

I tillegg øker innbetalt eiendomsskatt, som øker i takt med økende eiendomsverdier.

Oslo kommune setter av 200 millioner kroner mindre til premieavviksfondet for pensjon, og tapper dette for pensjoner med ytterligere 250 millioner kroner, og har nå en underdekning (pensjonsforpliktelser minus premieavviksfond) på 1,75 milliarder kroner.

Ikke noe utgiftsbonanza

Totalt sett er utgiftsveksten liten. Netto driftskostnader i virksomhetene øker fra 46,3 milliarder kroner i 2020 til 47,9 milliarder i 2021, for så å stabilisere seg rundt 47,0 milliarder de neste årene.

Hva betyr det?

Oslo kommune har ikke noe stort rom for å øke inntektene i form av økte skatter, avgifter og kommunale gebyrer utover et som ligger i en økende befolkning.

Store investeringer betyr store lån og økende finanskostnader, så det er ikke mye penger igjen til løftene fra valgkampen - for eksempel planen om å starte en 3. boligsektor der folk som sliter med å komme inn i boligmarkedet får hjelp fra kommunen.

Det er i Oslo kommune som ellers i økonomien: Det finnes ingen gratis lunsj, noen må ta regningen.

PS! Hva tenker du om Oslo-budsjettet? Er det tilstrekkelig stramt, eller frykter du at milliardgjelden blir tung å betjene? Skriv et debattinnlegg!