Oslo har som ambisjon å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030. Dette ble utbasunert av byrådsleder Raymond Johansen og daværende miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg på en trikketur med pressen i 2019..

Vanvittige sykkelplaner

Et av hovedgrepene til byrådet er en voldsom satsing på at alle skal sykle. Sykkelveiplanen, som skal øke Oslos sykkelveinett til 530 kilometer fra dagens rundt 200, vil koste vanvittige 13 milliarder kroner. Det betyr ut fra disse tallene en kostnad på rundt 40.000 kroner for hver eneste meter ny sykkelvei som skal bygges.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ikke bare det. Sykkelsatsingen bidrar også til å gjøre byen mindre tilgjengelig for andre. Sykkelveiene krever mye areal og har ført til at tusenvis av parkeringsplasser er fjernet. Det går ut over eldre som er avhengige av bil, næringsliv og arbeidsplasser.

Det er slett ikke alle sykling passer for. Det er en ganske liten andel av reisene i Oslo som skjer med sykkel. Rundt syv prosent i 2019. Byrådets mål er satt til 25 prosent sykkelandel i 2025.

Dette målet er totalt urealistisk, og i praksis gitt opp for lengst. Derfor snakker byrådet heller ikke om dette målet lenger.

Desperat vintersykling

Det er tydelig at Oslo-byrådet er villig til å strekke seg svært langt i sin iver etter å kaste penger etter syklistene.

Det mest desperate utslaget er satsing på vintersykling. Nå når snøen og kulden har kommet, er det nesten ingen syklister å se. Det er ikke rart.

Hvem finner det attraktivt å bytte ut en varm bil eller kollektivreise med en iskald sykkeltur på glatt føre? Nesten ingen, viser byens sykkeltellinger.

Les også: Jonas Gahr Støre sitter fastspent i den elektriske statsministerstolen

På kalde dager telles bare noen få hundre syklister i byens sykkeltellere, selv på de mest trafikkerte stedene. Antall vintersyklister er antakelig rundt 3000 av Oslos nær 700.000 innbyggere. Altså under en halv prosent.

Vintersyklingen koster mye penger. Av et årlig driftsbudsjett på godt over 50 millioner kroner, går mesteparten til vintervedlikehold av sykkelveier.

Det utgjør anslagsvis 10.000- 15.000 kroner for hver eneste vintersyklist. I tillegg er det gitt millioner i piggdekkstøtte til vintersyklistene, inntil 1500 kroner hver i fjor - økt til 2000 kroner i år. Dette mener vi i folkets parti, FNB, er meningsløst.

En viktig årsak til disse høye kostnadene er det spesielle brøyteregimet for sykkelveiene. Blant annet skal separate gang- og sykkelveier brøytes når det har kommet tre centimeter med snø og skal være ferdig brøytet etter fem timer. Dette er hinsides.

For den totale kostnaden Oslo kommune bruker per vintersyklist, kunne hver og en av dem blitt hentet hjemme og kjørt til jobben i taxi i månedsvis - antakelig alle dager med minusgrader gjennom hele vinteren.

Men nei da. I stedet brukes mange titalls millioner på å få folk ut på glatta i vintermørket. At dette også er farlig, sier seg selv. Syklister har mye større risiko for å skade seg i trafikken enn andre trafikantgrupper.

Vintersykling er en sport for spesielt interesserte - for å si det diplomatisk.

Vil kreve enorme arealer

Som nevnt er allerede tusenvis av parkeringsplasser i Oslo allerede fjernet av det sittende byrådet. Begrunnelsen som gis er som regel at arealet må «frigjøres» til blant annet syklister. For all annen transport enn bil skal visst være så arealeffektivt.

Noen beregninger hvor byrådet viser på en skikkelig måte hvor mye areal ulike transportformer krever i byen, har jeg ikke sett. De finnes antakelig ikke.

La oss derfor se litt på dette her:

Ifølge planene skal altså Oslos sykkelveinett bli på hele 530 kilometer. Bredden på en sykkelvei varierer mellom 2,5 og 4 meter. Sykkelfelt 1,5 meter, men da bygges det gjerne felt på begge sider av veien. I tillegg kommer det tilstøtende areal som ofte også vil båndlegges eller ikke kunne brukes som før.

Dette innebærer at Oslos planlagte sykkelveinett alene vil beslaglegge et areal på godt over en kvadratkilometer.

Les også: La oss håpe at våre politikere ikke lar seg overkjøre av utbyggere og såkalte eksperter

Til sammenligning utgjør en standard parkeringsplass for bil 12,5 kvadratmeter. Dette innebærer at sykkelveiene beslaglegger et område tilsvarende parkeringsarealet for minst 100.000 personbiler.

I tillegg kreves det betydelige arealer til sykkelparkering, samt garderober på arbeidsplassene der syklistene kan dusje og skifte.

Legg også til at hver bil som regel har plass til fem personer, mens hver sykkel har plass til en. Veiene bilene kjører på må være der uansett på grunn av blant annet kollektivtrafikk og varetransport.

Skulle vi regne en tomteverdi på arealene sykkelveiene og syklistene beslaglegger i Oslo snakker vi milliarder av kroner.

Ser vi disse tallene i forhold til anslagsvis 3000 vintersyklister, blir det millionbeløp for hver av dem. Areal har blitt den hellige gral i den urbane samferdselspolitikken, men er likevel ikke noe byrådet regner på effektiviteten av eller verdiene på.

Les mer fra Norsk debatt

Byrådets sterke satsing på vintersyklister fremstår i alle fall ikke som fornuftig pengebruk. Det er snarere meningsløs sløsing.

Vi i Folkets parti FNB vil bruke pengene annerledes, slik at det kommer dem som trenger det mest til gode. Det er mye å ta tak i i denne byen, både når det gjelder eldreomsorgen, barn og unge og alle dem som sliter.

Nettopp derfor er denne vanvittige sykkelsatsingen så ødeleggende.