Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger» ble nettopp vedtatt i Oslo bystyre denne uken. Men hvem skal bestemme definisjonen på hva som er hatefulle ytringer og holdninger?
Jeg tviler ikke på at intensjonen er god, og at hensikten er å skape bedre lokalmiljø. Likevel har den et autoritært preg, og vi begynner å ligne på land som vi ikke skal sammenligne oss med.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet
Etter 22. juli var samfunnets svar på å bekjempe ekstremisme, mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet. Hvordan skal dette balanseres i vår lovverk?
Dette er Sarah Gaulin
Sarah Gaulin (26) ønsker å være de unges stemme i Nettavisen.
Opprinnelig fra Teheran i Iran, og flyttet til Norge som syvåring.
Har vokst opp på Søndre Nordstrand i Oslo, og i 2009 ble hun medlem av AUF. Engasjementet for politikk skjøt imidlertid ikke fart før etter 22. juli og tragedien på Utøya.
Var leder i Søndre Nordstrand lokallag (AUF) frem til 2013. I 2014 gikk hun over til moderpartiet. Var nestleder i bydelspartiet i noen år, før hun ble leder av bydelspartiet.
Har studert økonomi og forretningsjus på BI Nydalen og jobbet i Uloba, en statlig organisasjon for folk med nedsatt funksjonsevne.
Har vært lærling i kunnskapsdepartementet, hvor hun tok fagbrev, og jobbet en kort periode i stortingsgruppa i Arbeiderpartiet i 2017. Startet i LO i 2018, og har jobbet der frem til nå.
Er i dag daglig leder i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), en ikke-statlig organisasjon som arbeider for å fremme innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet.
Jobber for bedre integrering i Norge, bekjempe negativ sosial kontroll, ta opp æressaker som går på æresrelatert vold og æreskultur.
Ønsker å ta opp tabulagte saker og forebygge berøringsangsten i Norge. Gaulin er opptatt av samfunnsdebatten, og å sette ord på det som er «nært» i Oslo Sør.
På fritiden liker Gaulin å trene og se serier. Og å bruke tid med hunden og papegøyen sin.
Tidligere har Anine Kierulf advart mot setningen «Kommunen kan nekte leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt». Setningen ble forslått strøket, men det forslaget ble nedstemt i bystyret.
Undertegnende deltok på innspillsmøte om denne handlingsplanen. Der redegjorde jeg for hvorfor en slik forhåndssensur er skadelig, og hvorfor det er feil verktøy å bruke. Forhåndssensur og kursing i «riktige» holdninger skaper ikke mer åpenhet eller demokrati. Det vil være veldig inngripende og autoritært om arbeidsgiver skal belære ansatte i «riktige» holdninger eller ytringer.
Vil Oslo være en by som forhindrer åpne debatter?
Det er en rekke spørsmål som reiser seg etter at jeg har lest handlingsplanen. Hvordan kan man kurse seg til bedre verdier? Hvem skal kvalitetssikre hva som er bedre verdier i kursformat? Skal utleier fra Oslo kommune følge en veileder fra handlingsplanen, eller loven?
Nylig hadde jeg arrangement med Zineb El Rhazoui, som er en av de som var hovedmålet for terroren mot Charlie Hebdo. Hennes engasjement for ytringsfrihet har ført til at hun må leve under strenge sikkerhetstiltak. Jeg fikk erfare at det ikke var lett å finne lokaler til våre arrangementer med henne i Oslo.
Heldigvis ble det gjennomført på en god måte på Litteraturhuset i Oslo. I fremtiden er jeg bekymret for at Oslo vil være en by som forhindrer åpne debatter og samtaler med stemmer som Zineb El Rhazoui sin. Hvis hennes stemme skal forhåndssensurers vil terroristene som drepte kollegene hennes få sin første seier over vårt demokrati.