Gå til sidens hovedinnhold

Over halvparten av norske kvinner skammer seg én gang i måneden

Det gjenstår mye før mensen blir et positivt ladet begrep.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Instagram har sluttet å sensurere mensblod, nattbindet til komiker Lisa Tønne blir stadig diskutert i en av landets største podcaster, endometriose er endelig på agendaen og til og med i Libresserklamene er ikke mensblodet blått lenger.

Mensen er mer synlig enn noen gang tidligere, likevel skammer over halvparten av norske kvinner seg over mensen.

Føler seg skitne

Mens likestillingen har gjort fremskritt og flere tabuer rundt sex har falt, har overraskende lite endret seg når det kommer til jenter og kvinners jevnlige blødning.

Vi ser med bekymring på resultatene av undersøkelsen Norstat og Mindshare har gjennomført på oppdrag fra CARE. 82 prosent i alderen 15 til 19 år føler seg mer skitne når de har mensen.

Noe av det mest naturlige i en jentes og kvinnes liv er preget av skam og tabu. Så mange som 69 prosent av norske kvinner gjemmer bind og tamponger på vei til toalettet. Og nesten alle jenter i alderen 15 til 19 år er redd for å blø igjennom eller at de lukter.

62 prosent av de spurte har følt seg redusert når de har hatt mensen, likevel føler over halvparten at de må ta seg sammen når de har mensen, selv om de har ubehag eller smerter. Nesten en av to spurte har fått kommentarer på humøret sitt lenket til mensen.

Ødeleggende skam

Skammen er ille i seg selv. Dessuten kommer sosiale ulemper med menstruasjonen, som en kvinne i snitt har over 450 ganger i sitt liv. Både det å skamme seg, eller å være flau påvirker jenter og kvinners selvbilde og i verste fall deltagelse i samfunnet. Føler man seg dårlig, eller er redd for å blø igjennom, kan det gå utover jenter og kvinners deltakelse på viktige arenaer.

Dette kjenner vi igjen fra CAREs globale arbeid for og med kvinner i utviklingsland. I flere land er tabuer, feilinformasjon og dårlig tilgang til sanitærprodukter hindringer som går utover både skolegang og arbeidsliv.

I noen kontekster er mensen et tegn på at man er klar for både ekteskap og graviditet, selv om man fremdeles er et barn. I tillegg sliter alt for mange kvinner med ubehag og smerter som kan gjøre fysisk arbeid uutholdelig. Men for mange er det ikke aktuelt å la være å komme på jobb, i frykt for å miste den.

Selv i Norge, med gode velferdsordninger og inkluderende arbeidsliv, er det mange kvinner som ikke tør å si at de ikke er i stand til å komme på jobb på grunn av mensen. 30 prosent av norske kvinner sier de er ukomfortable med å fortelle arbeidsgiver at de har plager med mensen som gjør at de må være hjemme fra jobb. 56 prosent av norske kvinner mener det er galt å oppgi mensen som grunn for å melde seg syk.

Mensen på politisk dagsorden

Kvinnehistorien er full av fakta og anekdoter om mensenprodukter. Fra at norske kvinner selv produserte dem i bomull, er det i dag «big business» med betydelige reklamebudsjetter. Veien kan synes lang til jenter i Kenya som ifølge en reportasje i The Guardian selger sex for å få råd til bind. Men selv i vestlige land, vet vi at det er jenter som ikke alltid har råd til å skaffe produktene de trenger.

Disse utfordringene har nå begynt å komme på den politiske dagsorden: Skottland har gjort bind og tamponger gratis, Storbritannia fjernet «tampongskatten», New Zealand innfører gratis bind og tamponger på skolen, det norske forsvaret sikrer gratis bind og tamponger til sine soldater og Frankrike som innfører gratis bind og tamponger for studenter.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

For at færre jenter og kvinner skal svare at de skammer seg over å ha mensen neste gang vi spør, må det jobbes på flere arenaer:

  • Skole: undervisning om menstruasjon må engasjere alle kjønn. Gutter trenger å lære og forstå. Lærere kan få hjelp med undervisningsmateriale, blant annet fra organisasjoner som Sex og Politikk.
  • Arbeidsliv: Det er liten forståelse i arbeidslivet for plager knyttet til mensen. Arbeidsgivere må bevisstgjøres og øke kunnskapen sin om enkle tilretteleggingstiltak.
  • Utviklingspolitikk: Kvinners muligheter til å få utdanning, bestemme over eget liv, tjene sine egne penger og få sin stemme hørt, må prioriteres i Norges utviklingspolitikk. Økt støtte til holdningsskapende arbeid og programmer som bygger kunnskap er en lavthengende frukt.

Det gjenstår enda mye før mensen blir et positivt ladet begrep. Jeg trodde egentlig at det å bryte tabuer hørte fortiden til.

Jeg tok skammelig feil.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå

Kommentarer til denne saken