Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi forstår ofte nyskaping eller innovasjon som en prosess bestående av flere faser som starter med en idé (eller aller helst flere ideer) og ender med at den blir adoptert eller tatt i bruk i markedet.
Så kan det være ulike grader av innovasjon, alt fra gradvis eller inkrementell til mer radikal innovasjon.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Kreativ destruksjon er avgjørende
Joseph Schumpeter (1883 – 1950) påpekte at i et samfunnsperspektiv er entreprenøren viktig for å fremme større innovasjoner og at dette igjen er en driver for økonomisk vekst. Som en del av denne prosessen oppstår ofte det han kalte kreativ destruksjon, hvor innovasjon og nyskaping til en viss grad ødelegger det eksisterende før noe nytt skapes.
Overgangen mellom det gamle og det nye kan være utfordrende, men helt avgjørende for at nyskaping skal skje. Utbyggingen av nasjonale jernbanenett, introduksjonen av motoriserte kjøretøy og lanseringen av personlige datamaskiner er eksempler på slike overganger.
Innovasjon er også viktig for etablering og utvikling av bransjer, og selvsagt også for konkurranseevnen til den enkelte bedrift.
Hans Nielsen Hauge
Før vi ser på hvordan dette kan anvendes i dagens situasjon, skal vi se på et historisk eksempel. I 1771, altså for 250 år siden, ble en av Norges viktigste samfunnsreformatorer født. Han var både forkynner og seriegründer og startet en bevegelse som forandret Norge. Deres nyskapende samfunnsengasjement, basert på nestekjærlighet, hardt arbeid og forvalteransvar, var med å på å utvikle og forandre lokalsamfunn og gjennom det hele landet.
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) hadde en vårdag i 1796 en livsforvandlende opplevelse. Selv beskrev han det som en guddommelig åpenbaring og han erfarte gjennom dette å få et kall til å forkynne et budskap om omvendelse og frigjøring. I løpet av kort tid begynte Hauge å vandre rundt i hele Norge. Det ble så etablert vennesamfunn rundt i landet etter hvert som mennesker responderte på forkynnelsen hans.
Les også: Det grønne skiftet er som skapt for Nordland, men da må vi bygge samfunn folk vil bo i
I løpet av få år startet eller restartet Hauge flere titalls bedrifter selv og var med på å etablere cirka 150 forretningsenheter sammen med partnere. Han bidro til å skape tusenvis av arbeidsplasser og de haugianske virksomhetene økte i omfang ettersom flere fulgte i Hauges fotspor som entreprenører. Mange av virksomhetene hadde en sterk sosial profil og man søkte å kombinere lønnsom drift med samfunnsengasjement.
Den forandringen de haugianske virksomhetene bidro til når det gjelder områder som fattigdomsbekjempelse og folkeopplysning, ble i stor grad drevet frem av samfunnsengasjerte entreprenører. De så muligheter for å skape noe nytt og gjorde dette i en periode hvor Norge var på vei fra en landbruksbasert til en industriell økonomi.
Benytter vi denne tilnærmingen nevnt innledningsvis på utfordringene vi står overfor i dag, spesielt knyttet til det grønne skiftet, kan følgende punkter være relevante:
Viktigheten av (nyskapende) gründere
Ikke alle nyetableringer er like nyskapende, men entreprenører kan gjennom sin rolle og utenfra-perspektiv, utfordre det etablerte og bringe noe nytt på markedet. Selvsagt er også eksisterende bedrifter viktige for å fremme innovasjon og sånn sett er det ingen konflikt mellom disse to tilnærmingene.
For å bringe radikale endringer og innovasjoner, har det imidlertid vist seg at entreprenører er viktige. Her vil det være behov for å legge til rette for at nyetableringer som faktisk bidrar med grønn innovasjon ikke bare kommer i gang, men også kan lykkes med å skalere gode løsninger i et globalt marked.
Statens rolle kan også være betydelig for å fremme store samfunnsendringer. Men mekanismene som ligger i entreprenørskap og nyetableringer er viktige for å utvikle de løsningene som faktisk vil fungere i markedet, både knyttet til kundebehov og konkurransedynamikken i ulike bransjer. Sjansen for at gründere vil lykkes med å komme opp med de beste løsningene er sannsynligvis langt større enn om staten skal gjøre dette.
Overgang fra dagens løsninger
Schumpeters begrep kreativ ødeleggelse understreker at det ofte vil være nødvendig at noe ryddes av veien før det nye kan vokse frem. Både gründere og eksisterende bedrifter kan bidra til dette, men som nevnt vil gründere på en spesiell måte kunne bidra på dette området.
Hvilke områder, bransjer og virksomheter som påvirkes og på hvilke måter, kan vanskelig defineres på forhånd, men vokse frem som en del av prosessen.
Et mer bærekraftig samfunn og en mer sirkulær økonomi
En kreativ destruksjon vil kunne legge grunnlaget for et mer bærekraftig samfunn og en mer sirkulær økonomi. Men som nevnt over, veien dit er ikke gjennom statlige initiativ alene, men ved at entreprenører gjør det de kan best: skape noe nytt som utfordrer det etablerte og over tid bidrar til nye løsninger.