Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Kahn-Østrem skriver i Aftenposten 18. mars at britiske myndigheter har hastet gjennom en lov som lenge har vært bebudet, men kontinuerlig utsatt. Det måtte en krig til for at man skulle få det juridiske rammeverket på plass for å ta verdier av tvilsom opprinnelse.
Situasjonen er skremmende lik her i Norge. Vi har alle lest om luksusyachten til vennen til Putin. Den som sto i Narvik, som myndighetene lot være i fred.
Les også: Kapteinen på russisk luksusyacht ønsker å dra - nektes drivstoff: - De kan ro hjem
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
På høy tid med et lovforslag
Helt siden 2015 har Justis- og beredskapsdepartementet imidlertid hatt et fiks ferdig lovforslag om sivilrettslig inndragning liggende i skuffen. I lys av den den siste tids hendelser i verden, er det på tide at justisministeren tar dette forslaget opp i Stortinget.
Da kan de folkevalgte få vise hva de mener bør skje med utbyttet av kriminalitet og tvilsomt opphav, og på denne måten gi en håndsrekning til krigsrammede Ukraina.
Er det for optimistisk å tro at det blir tverrpolitisk enighet om at ingen bør få beholde utbytte av straffbare handlinger, og at dette må bli synlig i norsk lov?
Fratas utbytte
Forslaget om sivilrettslig inndragning innebærer i korte trekk at nettoverdien av ting som er direkte utbytte av straffbare handlinger skal kunne fratas den som sitter med utbyttet, etter at en domstol har vurdert saken. Hvis retten mener at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at tingen er utbytte av en straffbar handling, skal verdien inndras til fordel for statskassen.
Les også: Ukraina ble lovet trygge grenser - av USA
Det er ikke noe vilkår om at noen er dømt for den straffbare handlingen som utbytte kommer fra. Det er en ren sivil prosess. Det vil være en smal sak å inkludere yachtene til Putins venner i en slik lov.
Hensynet bak reglene er at ingen har en beskyttelsesverdig interesse i å sitte med utbytte fra straffbare handlinger, og at det er statens oppgave å sørge for å «nullstille» kriminaliteten.
En tydelig signaleffekt
Mange land har allerede denne formen for lovgivning, og både Verdensbanken og FN har i mange år anbefalt sivilrettslig inndragning som virkemiddel i arbeidet mot kriminalitet. Det norske forslaget ligger helt tett opp til Verdensbankens anbefaling.
Forslaget som ligger i justisministerens skuff vil altså kunne løse noen av de utfordringene vi nå står overfor med gjengdannelse via arbeidslivskriminalitet til oligarker. Hvis sivilrettslig inndragning vedtas, vil det være mulig å gå direkte på utbyttet og for eksempel ta utbytte som kriminelles familier nyter godt av.
Dette kan føre til at kriminelle mister ansikt og status og vil gi en tydelig signaleffekt og på den måten virke forebyggende. I tillegg vil ordningen i realiteten bli selvfinansierende og etter kort tid faktisk tilføre statskassen midler.
Utfordrer justisministeren
Som motargument kan man si at Norge ikke har lignende regler per i dag. Men, er et slikt argument relevant? Endring av lovene er jo en forutsetning for at ikke lovene blir utdaterte, ikke lenger er effektive eller kan løse problemene i den virkeligheten man plutselig står i.
Vi vil utfordre justisministeren til å legge frem dette lovforslaget for Stortinget snarest mulig. Innføring av sivilrettslig inndragning gir en vinn-vinn-situasjon – kriminelle midler inndras og pengene kan brukes til gode, samfunnsnyttig formål.