Over 500 enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble registrert i Norge i 2019. Antallet saker i 2018 var 300. Tallene i Imdis rapport er alarmerende, og jeg vet at det i denne saken også er store mørketall.

Regjeringen skal i 2021 lansere en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette er problemstillinger som har vært framme i mange år uten at vi har fått bukt med problemene. Årsaken er blant annet at de tiltakene myndighetene har kommet med har vært for generelle.

Skal vi få til noe her må tiltakene i kampen mot negativ sosial kontroll målrettes. Jeg håper handlingsplanen denne gang blir mer treffsikker.

Les også: - Jeg er generasjon likestilling

Møtet mellom to kulturer

Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer for mange kan arte seg som den reneste kollisjon. Avstanden mellom den kulturen vi er en del av hjemme og den vi lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig.

Unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger. De står under et konstant krysspress. Situasjonen blir enda vanskeligere når viktige beslutninger om for eksempel ekteskap skal tas.

De opplever at de ikke blir tatt med på råd om spørsmål som er avgjørende for deres fremtidige liv. En av de viktigste grunnene til det er at en kollektiv tenkning, er at det eksisterer en vi-kultur i mange minoritetskulturer. I slike kulturer er alder et tegn på visdom.

Man går til de eldre for å få råd og veiledning. De har størst livserfaring, myndighet og autoritet. Når ekteskap skal inngås er det først og fremst de eldre i familien og foreldre som er involvert. I et «arrangert ekteskap» er det de voksne i familien som finner en passende ektemake til den unge i familien.

Det forutsetter at de to som skal inngå ekteskap, gjør det ut fra egne ønsker, og uten press fra andre. Dersom en av dem eller begge inngår ekteskapet på grunn av press fra familien, enten psykisk eller fysisk, er det et «tvangsekteskap».

Les også: Iranske kvinner for likestilling

Dette handler rett og slett om grunnleggende menneskerettigheter som frihet til å velge sitt eget liv, og retten til å treffe sine egne valg. Vi er alle først og fremst enkeltindivider som har krav på å bli respektert, og sett på som enkeltmennesker med hver våre ønsker og behov.

Det må jobbes på flere plan, fordi ulike mennesker med ulike behov trenger ulike tilbud. Vi må både jobbe forebyggende og konfliktløsende, og ha et treffsikkert tilbud som gir den enkelte den hjelpen vedkommende trenger.

Jeg utfordrer deg, Guri Melby

På denne kvinnedagen utfordrer jeg derfor integreringsminister, Guri Melby, som for tiden jobber med å legge frem handlingsplan på dette viktige området.

Jeg utfordrer deg til å satse på følgende konkrete tiltak for å bekjempe tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Og målrettet og systematisk informasjonsformidling på flere språk overfor familier, religiøse ledere og andre sentrale personer innenfor minoritetsmiljøet.

Informasjonsmaterialet skal inneholde råd og veiledning i forhold til hvilke rettigheter ungdom med minoritetsbakgrunn har. Målet er å forebygge, og opplyse disse om de lover og regler som gjelder i Norge.

Dette kan for eksempel gjøres med kompetanseoppbygging og kursing av yrkesgrupper og personell som jobber med ungdom med minoritetsbakgrunn, for å gjøre disse bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner. Dette kan eksempelvis være lærere, helsepersonell, ansatte i barnevernet og andre offisielle instanser.

Les også: Ja til ny elev-kartlegging i skolen

For å lykkes med dette arbeidet er det helt grunnleggende å ha kunnskap om den «vi-kulturen» som legger vekt på gruppen og storfamilien. Den æren og skammen som dominerer i mange av de miljøene hvor negativ sosial kontroll eller tvangsekteskap forekommer.

For utfordringene vi står overfor har i hovedsak med kultur og tradisjon å gjøre. Å opprette en nøytral meglingsinstans, som for eksempel familievernkontor, som kan megle mellom ungdommer og deres foreldre, kan være en mulighet. Den kan både jobbe forebyggende, og bistå i konfliktsituasjoner.

Det bør være en tjeneste (stat-kommune samarbeid) som tilbys over hele landet. Formålet med det skal være å løse tvister mellom private personer, hvor man kan ta kontakt for hjelp og veiledning. Instansen bør bestå av en fagperson, en fra myndighetene og eller kommuenen, en jurist, en fra politiet og en nøytral og kompetent person fra minoritetsmiljøet.

Ha et lavterskeltilbud hvor personen som frykter å bli utsatt for negativ sosial kontroll kan henvende seg for å be om at familien blir innkalt til samtaler. Hensikten med samtalen vil være å klargjøre hva norsk lov sier om spørsmålet og hvor saken blir registrert.

Dersom denne instansen får mistanke om at saken vil, eller har ført til tvangsekteskap, skal forholdet meldes til politiet. Ta aktivt i bruk de lovhjemler som forbyr tvangsekteskap, og som sier at den som tvinger noen til å inngå ekteskap, kan straffes etter straffelovens § 253. Strafferammen er på inntil 6 år.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Den største utfordringen her er hvordan myndighetene kan lykkes bedre med å straffeforfølge de som bryter lovforbudet. Styrket kompetanse og myndighet hos politiet for å gripe inn i slike saker er også helt nødvendig.

De unge menneskene som lider under dette trenger målrettet hjelp.