Faren for rasjonering av strøm – altså å styre forbruket – er skremselen som brukes mot å innføre makspriser.

I stedet lar man de høye strømprisene regulere forbruket, og åpner for at bedrifter kan gå konkurs i vinter.

Etter de siste dagenes serie av strømforbrukende forslag, vil jeg foreslå en rasjonering som kan virke:

Sett et tak på politikernes adgang til å bruke strømmen vår til å elektrifisere oljeplattformene i Nordsjøen, produsere hydrogen eller bygge batterifabrikker.

Norge produserer rundt 160 milliarder kilowattimer med strøm i året, og vi forbrukte 132 milliarder kilowattimer i 2021.

Av dette bruker husholdningene rundt 38 milliarder kilowattimer, og dette forbruket har vært stabilt de siste seks årene – før det falt kraftig i fjor på grunn av høye priser.

Samtidig nettoeksporterer Norge strøm. I 18 av de 23 siste årene har Norge solgt mer strøm enn vi har importert.

Det er altså verken husholdningenes forbruk eller det innenlandske kraftforbruket som har skapt kunstige, offentlig styrte strømpriser.

Strøm «rett i dass»

Med forbud mot oljekjeler og utfasing av bensin- og dieselbiler har husholdningene gjennomgått et stort grønt skifte, slik politikerne har ønsket. Så selv om strømforbruket har vært relativt flatt, så har det totale energiforbruket per innbygger stupt de siste 20 årene. Det er faktisk godt gjort når vi bor romsligere og forbruker mer, og årsaken er at vi har klart å leve og produsere mer energieffektivt.

Men hva hjelper det når stortingsflertallet stadig kommer på nye måter å bruke elektrisitet på. Og når det ikke er lønnsomt, står man klare med milliardbevilgninger.

Et ferskt eksempel er Statkrafts ambisjoner om å lage en hydrogenfabrikk som skal bruke rundt 17,5 milliarder kilowattimer i året, eller rundt 12 prosent av all kraftproduksjon i Norge. – Med 75 prosents energitap er det 14 TWh (milliarder kilowattimer), eller 10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass. Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig, skrev utdanningsminister Ola Borten Moe på Facebook.

Så fikk han kjeft av statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland for å gå ut mot sin egen regjering.

Det er greit å kreve lojalitet, men blir kritikken feil av den grunn?

Les mer: Aasland slår tilbake mot Borten Moe – avviser kraftsløseri

Halvparten av husholdningenes forbruk

Hydrogenfabrikken som skal skape utslippsfri energi, taper altså 75 prosent av den utslippsfrie elektrisitetskraften underveis for å hjelpe Tyskland til å bli grønnere. 17,5 TWh er omtrent halvparten av alt norske husholdninger bruker.

Den andre halvparten skal brukes på noe like vanvittig, nemlig å sende kraft fra land ut på oljeplattformene i Nordsjøen slik at de kan elektrifisere dem. Dagens små gasskraftverk på plattformene skal stenges, strøm fra land overtar, og den samme gassen som i dag brennes på plattformene, skal heller fraktes til kontinentet og forbrennes der.

I tillegg til å koste mange titalls milliarder kroner av skattebetalernes penger, så tilsvarer kraftmengden 17 TWh – og altså den andre halvparten av husholdningenes forbruk.

Det neste bidraget til å skape kraftmangel er de statlig støttede batterifabrikkene som nå planlegges over hele landet.

Batterifabrikker bruker enormt med strøm

De siste dagene har det dukket opp planer om en ny gigantisk batterifabrikk i Trøndelag.

Det kommer til å ta energi fra kraftmarkedet i Midt-Norge.

Fra før vet vi at Freyr anslår at deres fabrikk trenger 1,2 – 1,3 milliarder kilowattimer (omtrent som Drammen by), mens Morrow Batteries nye batterifabrikk i Arendal trenger dobbelt så mye. Legger vi til kraftbehovet fra Elinor i Trøndelag, så passerer vi 5 TWh med god margin – altså et nytt kraftforbruk finansiert delvis av skattepenger, i en sektor der Norge har minimalt med historie og kunnskap målt mot utenlandske konkurrenter.

Rasjonere på drømmer og planer?

Det er fint at Stortinget ønsker et grønt skifte og at de har planer og ideer for å få det til.

Men historien skremmer når det gjelder politikernes og statens evne til å plukke vinnere.

I fjor kuttet innenlandsk kraftkrevende industri og såkalt alminnelig forsyning (der husholdningene inngår) forbruket med rundt 10 prosent, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Ser vi på forbruket per innbygger, så ligger Oslo lavest – og Nordland, Troms og Finnmark høyest. Sannsynligvis både fordi man bor tettere i en storby, men også fordi det er kaldere i de nordligste fylkene.

Mitt forslag er at vi skjermer norske bedrifter og husholdninger, og at vi rasjonerer med kraftforsyningen til politikernes vidløftige visjoner. Først når vi har stabilt lave strømpriser og konkrete planer om ny kraftproduksjon, kan vi åpne for mer politisk bestemt kraftforbruk.

Bønnen er at vi blir spart for flere batterifabrikker, grønn hydrogenutvinning og grønn oljeutvinning til vi har troverdige planer for å sikre stort kraftoverskudd og et prisregime som gir norske bedrifter og husholdninger normale priser på strøm.