Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det kom en ny læreplan for ikke lenge siden. Man skulle jo tro at det da var naturlig å fornye lærebokparken? Neida.
Nye bøker er det skolene selv som må stå for. Når det på ingen måte går rundt fra før (kommer tilbake til det), ble det raskt bestemt: ingen nye bøker. Når flesteparten av bøkene er fra 2006 (før elevene mine er født) er dette en tung kamel å svelge. Bøkene henger ikke sammen i ryggen og tiden har løpt fra resten.
Da er det opp til hver enkelt lærer å gjøre som man alltid gjør: Gjøre det beste ut av det. Tid til å lage undervisningsmateriell fra bunnen av er meget knapp, og det skal strengt talt ikke være nødvendig. Noen kryper til korset og betaler seg ut av situasjonen selv.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Mange aktører har for lengst skjønt dette, og tilbyr mer eller mindre gode (digitale) løsninger for en slant penger. Men dette er ikke fullgode læreverk. Det finnes ja! Men skolen vil ikke betale for det. I hvert fall ikke for alle fag og ikke systematisk. Resultatet er at undervisningstilbudet blir veldig ulikt for den enkelte elev. Og i stor grad digitalisert.
Mye skjermtid, mener du? Bare vent, det blir mer.
«Alle» vet at det er knapphet på ressurser fra før. Men slapp da helt av: Man har jo en lovfestet rett til en viss tetthet på lærere i alle fall. Vi har da alle hørt om lærertettheten? Fra 2019 skal det være minst en lærer per 15. elev på barnetrinn og tilsvarende 20 elever per lærer på ungdomstrinn. Da er det lett å tenke seg at det er slik det er i alle timer, men nei.
Dette er litt teknisk og heter «gruppestørrelse 2» (hold ut her nå).
Les også: Jeg hadde gjort alt rett. Plutselig var jeg utestengt fra Facebook ...
Gruppestørrelse 2 er beregnet ut ifra antall elevtimer (minus timetall for spesialundervisning og særskilt norsk). Tallet blir delt på antall ordinære undervisningstimer (inkludert samisk). Flere voksne gir flere undervisningstimer. Dette har ikke noe med hvor mange norsktimer de har. Mye kan sikkert skrives om det tekniske rundt dette, men summa summarum: Er det nok hender på dekk?
Spesialundervisning skal ikke telles med i gruppestørrelse 2. Men styrking kan.
Tunga rett i munnen nå. Det er forskjell på spesped og styrk. Styrking er at det er flere voksne i klasserommet: Tredeling av trinnet noen timer i stedet for todeling, for eksempel.
Styrk telles med når spesped regnes ut (for eksempel gruppestørrelse), men telles også med når gruppestørrelse 2 regnes ut. Det telles med to plasser! Både som spesialundervisning og som en bit inn i lærertettheten. Forstå det de som kan.
Men er det lov, da? Er det jeg som har misforstått noe?
Les også: Det er på høy tid å forske på rase og rasisme i lærerutdanningene, Søberg
Så var det spesialundervisningen da. Pedagoger er fordelt ut i timeplanen etter beste evne for å dekke det vedtatte behovet («sakkyndig vurdering»). Eller, det er den eleven på trinnet med størst vedtak som setter antall timer spesialundervisning i klassen. De andre er inne i denne potten. Det blir ikke summert. Her kan det være forskjell fra skole til skole, men etter min kjennskap er dette vanlig.
Og nå skal jeg avlive en myte. Det finnes ingen vikarpott. Den eksisterer ikke.
Hos mange skoler kan man se langt etter en slik luksus. Skolen får en sum penger. Er det fravær går man i minus. Eller, som jeg tror er langt mer vanlig: De som er satt inn til styrk og spes. går inn som vikar. Ha det, spesialundervisning!
Får man igjen timene disse elevene mister? Man ha rett på det ja. I praksis, nei. Sjelden. Et viktig aspekt i dette er også (dårlig) samvittighet. Det er ganske ugreit å vite at alt fravær går ut over de elevene med størst behov og samtidig din gode kollega. Det er ikke en god følelse å ha.
Les også: Hvorfor skal staten ha 500 kontorer langs Karl Johans gate?
I slike situasjoner kan man velge å skrive et avvik i avvikssystemet til Trondheim kommune. Det er her journalister og andre henter tallene sine fra. Disse er offentlige. Men tenker man på å skrive avvik får man en presisering servert: Vedtaket om spesped ligger som årstimer. Ikke timer per uke. Man kan da ikke skrive avvik på en time de skal få igjen. (Men som de ikke får). Dette er også helt umulig å ettergå om man ikke holder oversikt. Dette kan jeg tenke meg det er en del foreldre som gjerne vil holde rede på. Men en times vikar blir ikke registrert på noen måte som foreldrene ser.
Flere på ungdomstrinnet kan ha opp til 35 elever i klassen. Alene. Flere ganger i uka. Rundt 30 er helt vanlig på ungdomstrinn. Hvis man skal ha 10-15 minutter teori, så blir det fjonge ett min og 30 sekunder per elev etterpå. Per time. Da er det bare å ta på seg løpeskoene, si!
Jeg kunne fortsatt. Lenge. Men før vi alle sammen blir sinte på rektor, så vit dette. De gjør så godt de kan. De er rett og slett satt i en komplett umulig situasjon. De har et umenneskelig arbeidspress, blir skviset fra begge kanter og har et budsjett som bare ikke går opp. På noen måte.
Rektorer bli sykemeldt i stor stil. Og det har man stor forståelse for. Nå har de tøffe rektorene spurt kommunen: Hvilke lover skal vi bryte? Lærertetthet eller spesped? Hva skal de prioritere? For det går ikke opp. Det blir spennende å høre hva de svarer. Hvis vi får høre svaret da.
Dette må løftes høyere enn rektor. Kommunen og regjeringen må trå til. Skolen er så til de grader underfinansiert. Det har den vært over lang tid.
Det er da heldigvis valg nå. Hvem man skal stemme på må man bestemme selv. Men ta nå en ekstra titt på skolepolitikken. Har vi råd til å la være?