Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Haugesunds Avis): Mens fetteren til Birgitte Tengs forsøker å leve sitt liv i Spania, og bærer på en dom som stempler ham som drapsmann, har de skarpeste kriminalknivene i Politi-Norge bestemt seg for å tiltale en annen mann for drapet.
La oss først som sist understreke at mannen i 50-årene som nå må svare for drapet i mai 1995, ikke er dømt. Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Men samtidig er det opplagt umulig at både han og fetteren har begått drapet.
For å understreke et beviselig faktum: Det finnes ingen indikasjoner i noen av politietterforskningene at flere drapsmenn er involvert.
Og: Ingen rettsstat kan akseptere at to personer dømmes for samme ugjerning.
Fetteren er nemlig sivilrettslig dømt for drapet. Han soner i det offentliges øyne fortsatt som drapsmann. Dette er ikke rettferdig. Verken mot ham eller mot de etterlatte til Birgitte Tengs.
Uansett utfallet av rettssaken som starter i Haugaland og Sunnhordland tingrett i slutten av oktober, må den uretten fikses.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Den store bøygen her er tvistemålsloven, som har en absolutt frist for foreldelse på ti år.
Professor ved Universitetet i Oslo, Maria Astrup Hjort, har i en artikkel i VG tidligere i høst påpekt at her er det «et hull i systemet». Nemlig at tvistemålsloven ikke tar høyde for den situasjonen som fetteren er i: En sivilrettslig dom som springer ut fra en straffesak.
Cold case-gruppa har etterforsket Birgitte-saken i flere år før de til slutt leverte sitt materiale til Statsadvokaten i Rogaland, som har anbefalt en tiltale mot mannen i 50-årene.
Etterforskerne har muntlig flere ganger bekreftet overfor fetterens forsvarerteam med Arvid Sjødin i spissen at fetteren er ute av Birgitte-saken.
De har sågar skrevet et brev til Sjødin & co der de avviser at fetteren kan være Birgittes drapsmann.
Det er ikke sikkert at alle har fått dette med seg. Men dette er kanskje noe av det viktigste du som leser må vite om Birgitte-saken før den - nok en gang - skal tas opp til doms: Politiet mener at fetteren ikke drepte søskenbarnet sitt.
Med det som bakteppe har forsvarerteamet forsøkt å få gjenopptatt erstatningsdommen mot fetteren, seinest i januar i år.
Den gang skrev en av Birgittes foreldre sine bistandsadvokater, John Christian Elden, et brev der foreldrene understreket at de vil vente til et utfall av rettssaken som nå skal starte før de vil akseptere at erstatningsdommen blir gjenopptatt.
Les også: Birgitte Tengs-saken: Johny Vassbakk tiltalt for drapet
Birgittes far, Torger Tengs, sa i et intervju med Haugesunds Avis på fjorårets siste dag at foreldrene har vært skråsikre på at nevøen deres begikk drapet.
Men at de nå er mer usikre enn noen gang før.
– Vi får beskjed om at fetteren er mer eller mindre ute av saken. Det var et sjokk, men det har gradvis gått opp for oss at det er slik det er. Det synes jeg er himla vondt å forstå. Han tilsto jo, sa Tengs.
Det er forståelig. Det er sannsynlig at foreldrene ønsker seg et svar, en konklusjon på hvem som tok livet av deres 17 år gamle datter. Samtidig burde det ikke være slik at de kan ha anledning til å stoppe Rettsstaten Norge i å gjøre opp for den uretten som er begått.
Justispolitisk talsperson i Høyre, haugesunderen Sveinung Stensland, tok spørsmålet om det som er galt med tvistemålsloven opp i en artikkel i VG tidligere i høst. Tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) har også løftet fram dette.
– Dette er en åpenbar urimelighet i lovverket, dette er et hull jeg mener må tettes, sa Stensland.
Justis- og beredskapsdepartementet skriver samtidig i en epost til VG at det kan bli aktuelt å revidere loven.
Det burde være åpenbart – ikke bare på bakgrunn av Birgitte-saken, men også for framtidige saker – at dette problemet må løses.
Når man i denne saken har en person som er sivilrettslig dømt som drapsmann, som er frikjent rent strafferettslig – og som politiet ikke lenger anser som å være en del av saken – tilsier all fornuft at dommen i alle fall må behandles på nytt.
Erstatningsdommen mot fetteren til Birgitte Tengs virker å gå inn i norsk (retts)historie som et av våre mørkeste kapitler.
Nå er tiden overmoden for å gjøre en grundig vurdering av den.
Og komme til riktig konklusjon: La den 44 år gamle karmøymannen få fri fra alle spørsmål om drapet av sitt søskenbarn.
PS: Det er allerede varslet at forsvarerteamet til mannen i 50-årene kommer til å bruke fetteren i sin argumentasjon under rettssaken. Men: – Vi forholder oss fullt ut til at fetteren strafferettslig er frifunnet i saken, sier den tiltalte mannens forsvarer Stian Bråstein til Aftenbladet.