Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Kremen av norsk organisasjonsliv, næringsliv og frivillighet var samlet under Arendalsuka - en smeltedigel av konstruktive og berikende tanker og med en debatt om den fremtiden vi tror på. Arendalsuka er et viktig bidrag til vårt fremtidige demokrati.
Det er umulig å delta på alle arrangementene, men inntrykket er at Eksportmeldingen 2021 til Menon, med Norges jumboplass i eksportsammenheng og hva som må til for å øke eksporten, var et gjennomgående tema.
Sveinung Fjose (Menon) og Hilde Sandvik (journalist) kom tirsdag 17. august med ganske friske innspill under arrangementet Eksportølen: Hvordan tette eksportgapet?
Det så ut til at statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem var lydhør. Hun så ut til å ta til seg tilbakemeldingene.
All honnør til Fjose og Sandvik som delte sine tanker med oss andre om eksport, om det nye eksportstrategi-utvalget og meninger om selve rapporten. De satte ord på det mange tenker om offentlig ansatte, men ikke tør å si høyt.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Overgangen fra vestens herredømme
Verdenshandelen i den vestlige verden ble i stor grad sist formet for nærmere hundre år siden.
På slutten av 1800-tallet var det tre stormakter: Storbritannia, USA og et stigende Tyskland. I midten av det 20. århundre var makten i verdenshandelen sentrert rundt USA, Storbritannia og Sovjetunionen. Når det 21. århundre nå går inn i sitt andre kvartal, ser USA, Kina og India ut til å bli de tre viktigste nasjonene.
Overgangen fra vestens herredømme til et verdensbilde hvor Kina og India vil bli de største økonomiene i verden endrer forutsetningene i verdenshandelen, og krever en helt annen tilnærming til disse landene. Kunnskap om India og Kina er mangelvare i det norske samfunnet, også ved de offentlige internasjonale kontorer.
Mange nordmenn lever med et verdensbilde om at lite har endret seg de siste femti årene. At vi har fått høyere velstand, at vi kan forbruke mer, men at verden ellers stort sett er den samme.
De fleste nordmenn ser kanskje at særlig Kina, men også India i større og større grad, griper inn i verdenshandelen, uten å ta inn over seg at dette også vil endre forutsetningene i verdenshandelen
Etter 200 år med vestlig dominans er verden nå på god vei inn i en økonomisk orden hvor asiatiske land ikke bare vil være med på å dominere verdenshandelen, men de vil også ha styrke til å kreve sin rett til å være med på å styre utviklingen for denne handelen. I Norge har vi en betydelig samhandel med utlandet, mer enn svært mange andre land. Det er vanskelig å tenke seg at denne samhandelen vil synke framover, snarere tvert imot.
Norge er en liten økonomi i verdenshandelen, og vi bør derfor tilpasse oss den asiatiske utviklingen som nå allerede har kommet et godt stykke. Og de offentlige internasjonale kontorene har all grunn til å være pådrivere i denne prosessen. Slik er det ikke i dag.
Asiatiske land, med Kina og India i spissen, har forskjellig erfaring med vesten som samarbeidspartner. Og denne erfaringen er mildt sagt sammensatt. Mange av landene var kolonier til vestlige stormakter, en erfaring som sannsynligvis ikke tjener til vestens fordel nå. Felles for de fleste landene i Asia er at de har måttet underordne seg land i vesten, og at vesten har behandlet disse landene med arroganse.
Når nå Kina og India selv er i ferd med å bli handelsstormakter, er det lite som tyder på at disse landene vil anse dette som en farbar plattform for samarbeid framover. Det er også lite som tyder på at disse landene vil velge en utviklingsvei som gjør arroganse til et godt arbeidsverktøy for eksport til disse landene.
I det hele tatt er det lite som tyder på at disse landene vil velge en utviklingsvei som passer særlig godt med vår verdensoppfatning - og at det er vi nordmenn som vil tjene mest på å endre oppfatning og tilpasse oss en ny virkelighet.
Les også: Norsk eksport trenger en ryddesjau
Vi trenger spesialistene
Allerede nå burde vi i Norge hatt en rekke spesialister som visste å betjene de asiatiske markedene. Det er derfor overraskende å høre Innovasjon Norges nye India-direktør, Christian Valdes Carter, si følgende i det offentlige rom under Arendalsuka:
«... det finnes svært få India-eksperter og kanskje Sturle og Arne Jan er det nærmeste vi kommer..»
Arne Jan Flølo ble generalkonsul ved ambassaden i India for syv måneder siden. Sturle Pedersen ble ansatt til å lede Greenstats satsing i India i 2020.
Hvis det er slik at Arne Jan Florø og Sturle Pedersen, etter Carters syn, er blant våre veldig få India-eksperter, burde ikke Utenriksdepartement og Innovasjon Norge her gå foran å skape forandringer, sette i gang en haug med tiltak slik at vi som nasjon får flere som er i stand til å åpne det asiatiske markedet for oss i Norge?
Og dersom det finnes få spesialister i Norge som forstår asiaterne, er det lett å anta at eksportpolitikken overfor de asiatiske landene er fundamentert på at de vil komme til oss med sine behov.
Bør ikke vår eksportpolitikk være basert på at vestens tid kanskje nærmer seg slutten - og at vi må tilpasse oss fremvoksende stormakter på alle mulige måter? Geopolitiske utviklingstrekk påviker beslutningene som tas i styrerommene , og utfordrer norsk handelspolitikk.
Norsk kulturforståelse er lite anvendelig i samhandelen med asiaterne. Vår oppgave må være å tilpasse oss kineserene og indernes kulturforståelse og deres ønske om samhandelsform framover, dersom vi skal kunne øke eksporten til disse landene.
Business a usual vil fungere dårlig fremover.
Allerede nå burde vi i Norge ha en sverm av medarbeidere som har god forståelse om hvordan vi kan samhandle med Kina og India.
På likeverdige premisser.
Så her er det tydeligvis en stor jobb å gjøre for mange, helt fra det politiske Norge og hele veien ned til offentlige departementer, etater og kontorer.
Det er ikke lenger business as usual. Vi må tilpasse oss en virkelighet hvor det ikke lenger er vesten som dominerer.
Men også med å bygge opp eksperter som forstår hva de asiatiske landene vil ha av samhandel, og hvilke premisser de vil legge til grunn i handelen med norske foretak.