(Avisa Nordland): Du bør i hvert fall ikke gjøre det ved å tagge Bådin på Instagram. For da havner innlegget også på deres sider, og de risikere å få bot.

Det blir konsekvensen av en ny lovfortolkning fra Helsedirektoratets side.

Stavangers svar på Bådin, Salikatt bryggeri har alt fått forhåndsvarsel om at de vil bli straffet for brudd på alkoholloven. Det skyldes at direktoratet har funnet innlegg på deres sider der lokale ølhunder skryter av ølet.

Privatpersoners kommentarer og bilder skal vurderes som om bryggeriet selv har lagt det ut, skriver direktoratet og truer med bot.

Dette er helt absurd, sier bryggerigründer Bjarte Halvorsen til Rogalands Avis. Og har selvfølgelig rett.

Les også: 15 trender som faktisk vil prege deg og meg i 2023

Det er neppe noen trøst, men dette er ikke første gang Norge holder seg med absurde alkoholreguleringer.

Norsk alkoholpolitikk har stort sett vært absurd, meningsløs, vanvittig og på trynet de siste 100 årene.

«Norsk alkoholpolitikk er drevet av angst og et derav følgende behov for beskyttelse av barna mot farer helt til barna blir gamle og dør og enda lenger».

Sitatet er hentet fra Odd Børretzens dypt humoristiske – og nokså alvorlige – bok «Berus eder. En bok om vårt triste forhold til alkoholens gleder».

Mitt forhold til alkohol oppsto – som Odd Børretzens – da jeg som ung oppdaget dens evne som sjenansefjerner.

Alkoholen ga mot til å snakke med jenter, danse, le og flørte. Den slapp løs det mennesket jeg ville være, og som jeg trodde befant seg et sted inni meg.

Eller for å si det med komiker Dag Sørås i et dagsferskt intervju gjengitt i AN: Det er atskillig lettere for meg å være sånn som jeg føler at jeg egentlig er, etter noen drinker.

Slik har mennesker over hele verden hatt det til alle tider. Derfor har da også alle kulturer hatt sine rusmidler.

Ja, svært mye tyder på at det kornet vi en gang begynte å dyrke ble brukt til brygging av øl lenge før det ble brukt til å bake brød.

Uansett er mennesket forhold til rusmidlene et av våre sterkeste bånd gjennom alle tider.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Deri ligger også et av hovedproblemene. Blir båndet for sterkt slutter alkoholen å være en krykke, og blir til en lenke.

Alkohol både tar liv og legger liv i ruiner. En viss regulering av alkoholomsetning og -bruk er derfor helt nødvendig.

Men når disse reguleringene bli parodiske, mister folk også respekten for de reguleringene som er nødvendige.

Jeg er gammel nok til å huske tiden med spiseplikt. Det vil si at du ikke kunne kjøpe øl uten også å kjøpe noe å spise.

Men siden ingen kan pålegge oss å spise, ble det samme karbonadesmørbrødet som oftest sendt inn og ut og inn igjen til det struttet av sigarettstumper, tannpirkere og andre etterlatenskaper fra en belivet aften.

Under pandemien fikk noen den geniale idé å gjeninnføre spiseplikten, også på steder som ellers ikke serverte mat.

Les også: Jeg vet hva du skal ha til middag i dag

Nordlendingen pub svarte med å servere sine gjester én fiskekake, Piccadilly bydde på en toast. Men fremdeles er det ikke lov å pålegge mennesker å spise, så mesteparten av den maten gikk også i søpla.

Det ble også innført en regel som sa at du selv kunne hente kaffe og brus ved disken og bære det til bordet ditt, mens all alkohol måte bæres av en servitør.

Som om viruset lå i alkoholen, eller at det å betale for mat du ikke spiste beskyttet mot smitte.

Det er i så fall en type logikk man minst må være avholdsmann for å tro på.

Så kjære Helsedirektoratet og kjære avholdsbevegelsen: Har dere et reelt ønske om å begrense alkoholskadene så kutt ut parodiene. Kutt ut absurditetene. De får oss bare til å ville omgå reglene.

Tar dere dere sammen lover jeg at jeg neste gang jeg nyter en Bådin i solveggen ikke skal bruke tid på å pønske ut hvordan jeg – på pur f … – skal nå ut til flest mulig mennesker med mitt uhemmede skryt av ølet, uten at det rammer bryggeriet.