Gå til sidens hovedinnhold

Per definisjon så var det altså en UFO jeg så ...

Jeg har blitt en gubbe, empirien begynner å bli overveldende.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Tidens Krav)

For noen uker siden kom sjefredaktør i Tidens Krav, Ole Knut Alnæs, til meg og kollega Lisa Botterli Flostrand og etterspurte kommentarer om det å bli voksen. Hvordan vi opplevde overgangen fra formative år, skolegang og studenttilværelse, til fast jobb, banklån og det hele.

Tanken var og er god. Men samtidig har jeg personlig en torn i siden for overdrevent «slik er det å bli voksen»-stoff. For litt siden bemerket noen at en ting jeg gjorde ga «voksenpoeng». Jeg ba vedkommende aldri omtale noe jeg gjør på den måten igjen. Jeg hater det.

«Voksenpoeng»-mentaliteten som har bredt om seg blant personer i min generasjon gir null mening for meg. Folk gjør de minste ting som ikke er det kuleste i verden, smekker det ut på insta og slenger på en #voksenpoeng.

Nei, det er ikke voksenpoeng, du støvsugde på en lørdag. Gratulerer.

Uansett ...

Det har blitt rekkehus, stasjonsvogn, hund og huslån. Etter alt å dømme har jeg blitt voksen, og kult er det. Men visst faen har jeg blitt gubbe også ...

Jeg blir sur når folk lar bikkjene sine drite på plena mi, uten at de plukker opp etter seg. Jeg liker minsteparten av dagens musikk, og et tredje eksempel:

Lørdag kveld hadde jeg helgevakt her på TK-huset. Etter endt vakt var det å dra hjem til firbeinte Juba, fruen er bortreist i helgen og jeg er alenepappa. Stikk strid med det jeg har skrevet over her, ble det en ungkarsaften med actionfilm og hjemmelaget hamburger. Til klokken 23.30, gubben i meg var trøtt og jeg var klar for sengen.

Les også: Med Yoko Ono ved nabobordet - uten at noen tar selfie

Men(!) bikkja må tisse før natta, og vi tok turen ut.

Da ser jeg to ungdommer som tusler rundt utenfor de – vel straks – innflytningsklare leilighetene i gamle Myra barnehage med lommelykten på mobilen på. De lyser inn vinduene. Og akkurat som blæren min rundt klokken 03.30 omtrent hver natt, så våkner gubben i meg til liv.

«Her må jeg følge med», tenkte jeg.

Juba gjorde sitt fornødne, vi gikk inn og slo av alt av lys. Så stilte jeg meg strategisk til ved stuevinduet for å se om det skjedde noe mistenkelig. Gubbe-style.

Det gjorde det ikke. De to ungdommene forlot bygget og gikk ned Skytterveien. Og bare så det er skrevet: Utover at dette var litt snodig oppførsel rundt midnatt, så er det ingenting som tyder på at de to gjorde noe ulovlig – for alt jeg vet kan det være mine nye naboer. I så fall: Velkommen til nabolaget ...

Men så skjer det altså noe helt utenom det vanlige.

Les mer fra Norsk debatt her

Jeg hadde mobilen klar, og der kom det altså et rødt lys på himmelen. Det så ut som en stjerne, bare at den var mye nærmere. Jeg tenkte først at det kunne være et helikopter, men det var helt stille. Jeg tenkte at det kunne være en satellitt, men det var for nære. Jeg tenkte at det kunne være en meteoritt, men det bevegde seg for sporadisk.

Etter alle solmerker å dømme var det altså et uidentifisert flyvende objekt, en UFO. Reaksjonen min var ikke stort mer enn et: hmpf (bare det ikke krasjlander på plenen min, si).

Jeg fikk filmet det hele, men som med alle slike klipp er det noe kornete. Lyset var også helt rødt i virkeligheten, men det fikk ikke mobilkameraet mitt plukket opp.

Se selv:

Kommentarer til denne saken