Fredag 20. januar lanserte selskapet Norsk Kjernekraft AS planer om å bygge atomkraftverk i Halden.

Atomkraftverket kan ifølge selskapet stå ferdig i 2035 dersom politikerne sier ja til planene.

Dermed er ikke dette kraftproduksjon som løser strømkrisen her og nå. Heller ikke klimamålene Norge har satt seg frem mot 2030.

Men det gjelder også nesten all annen ny kraftproduksjon. Både store vannkraftutbygginger og havvind vil ta lang tid å realisere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ulven blant energikildene

Atomkraft er ikke som annen kraftproduksjon.

Som kraftkilde har atomkraft store fordeler. Den er stabil og gir jevn og sikker produksjon uavhengig av vær og vind.

Andre store fordeler er at atomkraft gir ingen utslipp av klimagasser eller andre utslipp fra kraftverket. Et atomkraftverk trenger også liten plass, slik at lite areal og lite natur ødelegges ved byggingen. Ved at kraftverket kan lokaliseres nær der kraftbehovet er størst, kreves det også mindre bygging av kraftlinjer enn ved for eksempel store vannkraftverk og havvind.

FNs klimapanel har gjentatte ganger uttalt at atomkraft er en viktig del av løsningen for å nå klimamålene.

Likevel er det ingen former for kraftproduksjon som har møtt mer motstand enn atomkraft. Frykten for hva atomkraft kan føre til av ulykker har vært voldsom. Også lagring av avfall har vært sett på som et nærmest uløselig problem.

Miljøbevegelsen har over mange tiår, og særlig før klimaspørsmålet ble så dominerende, vist en enorm motstand mot atomkraft. Slik er det fortsatt, selv om den motstanden nå begynner å slå sprekker.

Atomkraft er ulven blant kraftkildene. På samme måten som ulven, er det knyttet en voldsom frykt til atomkraft uten at denne frykten er begrunnet i de skadene og tapene av liv som faktisk har skjedd.

Minst fem millioner mennesker dør av luftforurensning hvert år. Det utgjør 15.000 mennesker hver eneste dag. Kull og kullkraft er en versting blant utslippskildene.

Til sammenligning døde rundt 4000 mennesker av den ene store atomkraftulykken verden har hatt, Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Det betyr at det dør opp mot fire ganger så mange mennesker av fossil luftforurensning hver eneste dag som antall døde av ulykker gjennom hele atomkraftens historie.

Likevel er det altså atomkraften som blir sett på som «farlig».

Les også: Norge har ingen moralsk plikt til å forsyne Tyskland med strøm

Miljøbevegelsen har ødelagt veldig mye for klimaet

Tilbake til miljøbevegelsen.

De siste årene har flere land i Europa redusert eller avviklet kjernekraft. Mest oppmerksomhet har avviklingen av kjernekraften i Tyskland fått. Hvordan den politiske kampen om atomkraftverkene i Tyskland har foregått, har Asbjørn Svarstad beskrevet her i Nettavisen.

Motstand mot kjernekraft har vært nærmest definerende for store deler av miljøbevegelsen og miljøpartier som har kommet til makt.

Resultatet har blitt mer kullkraft.

Og nå demonstrer den samme miljøbevegelsen nettopp mot utvidelse av kullkraft i Tyskland. Nylig ble blant andre Greta Thunberg arrestert i en slik demonstrasjon. Selv mener Thunberg at avvikling av atomkraft er feil, men det er altså miljøbevegelsen som har drevet denne avviklingen frem.

Like fullt er det gledelig at motstanden mot atomkraft nå slår sprekker. Det er på høy tid at denne sikre og klimavennlige energikilden satses på.

Miljøbevegelsen har ødelagt alt for mye for klimaet med sitt syn på atomkraft.

Les også: Tysklands mest idiotiske beslutning etter krigen

Vindkraft har veldig store ulemper

Hovedstrømningen er fortsatt at vindkraft ses på som det beste alternativet for ny kraftproduksjon. Slik er det både i Norge og i mange andre europeiske land.

Før strømkrisen inntraff hadde vi et kraftig opprør mot vindkraft på land. Opprøret rettet seg mot de store naturødeleggelsene vindkraften medfører, og hvor skjemmende vindmøllene er i landskapet.

Derfor er det vindkraft til havs, havvind, regjeringen nå vil satse på. Til havs er konfliktene mindre, men ikke borte. Fare for fugler, ulempe for transport og fiske, er der.

Dessuten er havvind svært kostbart og vil kreve store subsidier.

Det som kanskje er mindre kjent er at vindkraft også forurenser betydelig. Hvert år må tusenvis av vindmøllevinger skiftes ut, og disse er vanskelig å resirkulere. I USA er allerede dette et betydelig problem.

Blant vindkraftens største ulemper er at den er så ustabil. Det blir strøm bare når vinden blåser. Så lenge strøm er kostbart og vanskelig å lagre, vil dette gi store svingninger i produksjonen og strømprisene.

Vindkraft er derfor mindre verdifull kraftproduksjon enn stabil atomkraft, eller vannkraft, som produsentene selv kan regulere. Siden havvind vil ligge svært langt unna der strømmen trengs, blir det også store kostnader ved å transportere strømmen.

I sum er ulempene ved vindkraft store både når det gjelder kostnader, pålitelighet og miljøkonsekvenser.

Det vil heller ikke være mulig å bygge ut særlig havvind i Norge før etter år 2030.

Les også: Lanserer norsk satsing på atomforskning: – Uforsvarlig å ikke gjøre det

Bør tas imot med jubel

Norsk Kjernekraft AS vil derimot bygge atomkraftverk uten subsidier. Her er det mulighet for ny klimavennlig kraft uten at det koster samfunnet noe.

I alle fall ifølge selskapet selv.

Politisk kommer det likevel å bli svært vanskelig å få dette til. Motstanden på Stortinget er stor, og viljen til reell debatt liten.

Like fullt bør planene om atomkraft i Norge mottas med jubel.

Les også: Alarm-beskjed fra kraftveteran: - Det finnes ingen andre løsninger