Gå til sidens hovedinnhold

Planer om å gi gaver eller forskudd på arv? Gjør det nå

Ikke vent med å overføre verdier til neste generasjon.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidene)

I 2014 ble arveavgiften avviklet i Norge, men i disse dager spekuleres det i om arveavgiften vil gjeninnføres hvis vi får et regjeringsskifte til høsten. De politiske partiene flagger ikke alltid klare standpunkter. Venstre, og ikke minst Arbeiderpartiet, oppleves uklare, og gir grunnlag for mye spekulasjoner.

Uansett gjelder det at hvis du går med planer om å overføre verdier til neste generasjon gjennom gaver eller forskudd på arv, er nå det gunstigste tidspunktet.

Avklaringer og planlegging

Et generasjonsskifte i levende live skaper normalt forutsigbarhet og klarhet med hensyn til givers ønsker for alle involverte parter. Det kan altså være et nyttig verktøy for å hindre familiekonflikter. Men det forutsetter åpenhet, evne til å lytte og gode diskusjoner i familien og blant involverte parter før gjennomføringen.

Før et mulig generasjonsskifte bør man avklare ønsker og forventninger hos giver, mottaker og andre arvinger. Giver må vurdere hva hun vil beholde, hva hun ønsker å gi bort og til hvem, og hvordan verdiene som ikke gis bort i denne omgang, skal fordeles i fremtiden og til hvem. Alder, evner, behov for fortsatt kontroll og liknende hos både giver og mottaker bør vurderes.

Les også: Glem innvandrerne - nå er det mest smitte i «hipster-bydelen» Grünerløkka

Gaver og forskudd på arv bør vurderes i et helhetsperspektiv, og det bør være klart hvordan endelig oppgjør skal fordeles på en rettferdig måte. I ny arvelov, som trådte i kraft fra 1. januar 2021, er det en klar betingelse for likedeling mellom arvingene at det fremkommer av gavebrev, testament eller annet av gaver og forskudd på arv skal avkortes (det vil si komme til fratrekk) i fremtidig arveoppgjør.

Før bolig overføres, bør man avklare om giver skal ha bruksrett. I så fall bør dette tas inn i en avtale om bruksrett. Hvis en fritidseiendom overføres til barna i fellesskap, bør også en sameieravtale og husordensregler være på plass før overføring. Slike overføringer vil dessuten ha skattemessige konsekvenser man bør være klar over, slik at de ikke kommer som en ubehagelig overraskelse senere.

Kort om aksjer

Dreier det seg om aksjer i familiebedriften, bør giver og arvinger snakke sammen om hvem som er best egnet til å overta driften, og om vedkommende faktisk ønsker det. Dessuten bør man snakke om hvordan selskapets og eventuelle søskens interesser skal ivaretas.

For aksjer er det noen spesielle forhold giver bør være klar over før overføring. Det vil ikke være nok å etablere A- og B-aksjer der kun A-aksjene har stemme- og utbytterett. Da har giver egentlig bare overført formuesskatt til barna sine. Det er heller ikke nok å overføre B-aksjer som kun gir utbytterett til å dekke formuesskatten. Slike overføringer innebærer ingen realiteter, verken for giver eller barna. Giver har fortsatt all kontroll i selskapet og er mottaker av alle verdiene.

Når skatteetaten tidligere vurderte realiteten i gaveoverføringer med hensyn til arveavgift, så de på hvem som etter gaveoverføringene satt med de økonomiske rettighetene til aksjene, typisk avkastningen i form av utbytte. Slik rett måtte være ubetinget skulle den stå seg. Det var ikke nok at giver gjennom sin A-aksje kunne bestemme at B-aksjene likevel skulle få utbytte. Det måtte følge av rettighetene som lå i B-aksjen som sådan. Derimot trengte ikke B-aksjen ha lik rett til utbytte som A-aksjen; den kunne graderes.

Les også: Kjære Erna, sexkjøpsloven skader

Skatteetaten så dessuten på hvem som satt med de organisatoriske rettighetene, dvs. stemmeretten og dermed kontrollen i selskapet. Hvis barna slapp til i beslutningene, var dette et moment som talte for realiteten i overføringen.

Realitet i overføringen må også vurderes opp mot andre rettigheter i aksjene, som for eksempel om det er salgs- eller pantsettelsesforbud knyttet til aksjene, hvilken pris som skal legges til grunn ved eventuell forkjøpsrett, osv. En tommelfingerregel er å spørre seg om man har samme faktiske situasjon etter at man ga fra seg aksjene, som før. Hvis svaret er ja, har man en klar risiko for at tidspunktet for overføring vil bli underkjent.

Etter den gamle arveavgiftsloven ble en gave ansett ytt først når giveren med «endelig virkning har gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådigheten». Hvis dette først skjedde da giver døde, ble det beregnet arveavgift ut fra verdiene på dødsfallstidspunktet, da gaven reelt sett ikke ble ansett overført på det tidligere tidspunktet. Det er sannsynlig at tilsvarende vurderinger vil gjelde hvis arveavgiften gjeninnføres.

Når aksjer skal overføres til neste generasjon, er det viktig å tenke eierstruktur før overføringen. Hvis giver overfører aksjer i familieselskapet som hun eier via et personlig holdingselskap, risikerer hun uttaksbeskatning av holdingselskapet og utbyttebeskatning på privat hånd. For mottaker vil det på den annen side kunne være fornuftig å overta aksjene gjennom nettopp et eget eid holdingselskap.

Gjennomføring – formalisering

Vi anbefaler at det utarbeides gavebrev som viser hva som overføres, verdien av det mottatte på overføringstidspunktet, om verdien skal oppreguleres ved senere og endelig arvefall, og eventuelt hvordan, om gaven skal være mottakerens særeie, om det skal unntas vergemål hvis mottaker er mindreårig, om det skal avkortes i fremtidig arv osv. Vi anbefaler dessuten at alle barna signerer alle gavebrevene. På den måten kan ingen i ettertid si at de ikke visste om gavene.

Vi anbefaler også at man inngår aksjonæravtaler, sameieravtaler, husordensregler o.l. hvis det er aktuelt å overføre formuesverdier til flere barn sammen. Disse bør være nedtegnet skriftlig på tidspunktet for gaveoverføringen. I tillegg anbefaler vi at giver setter opp et testament, der det fremgår hva som er gitt i forskudd til den enkelte, og hvordan de resterende verdiene ønskes fordelt.

Et lite varsel når det gjelder dokumentavgift

Når fast eiendom overføres som gave eller forskudd på arv, påløper det dokumentavgift ved overskjøting av grunnbokshjemmelen. Det gjør det ikke ved en arveoverføring ved dødsfall.

Hvis du ikke overskjøter grunnbokshjemmelen på gavetidspunktet, må du være forberedt på at dokumentavgiften kommer på ved arvefallet. Noen rapporterer inn dette som overført ved arvefallet til Kartverket og unngår dokumentavgift fordi Kartverket tror at eiendommen først er overført ved dødsfall. Da har du strengt tatt gitt uriktige opplysninger, og du løper en risiko for gjennomskjæring og beregning av dokumentavgift av verdien på dødsfallstidspunktet basert på at eiendommen reelt sett ble overført som gave på det tidligere tidspunktet.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken