Kommende mandag står de i retten for å forklare hvorfor de to satiriske plakatene har såret dem så inderlig.

Tiltalt er en mann i 40-årene, som erkjenner at det var han som 3. august i fjor hengte opp plakatene i gatene rundt regjeringskvartalet i Oslo.

På den ene plakaten var det bilde av statsadvokat Geir Evanger under overskriften «Etterlyst». Videre sto at den profilerte statsadvokaten var «siktet for innførsel av en betydelig mengde hasj og MDMA, jf. straffeloven 232. Vet du noe? Ring 02800».

På den andre plakaten var det bilde av politiinspektør Jan Erik Bresil – også under overskriften «Etterlyst». Ifølge plakaten var han «siktet for ulovlig tvangsmiddelbruk og ulovlige bierverv. Utgir seg for å være fra politiet.»

Som et stikk til Spesialenheten for politisaker er det lagt til: «Telefontid onsdag 10.30 – 10.45.»

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Bakgrunnen for plakatene er at Evanger og Bresil er henholdsvis nestleder og leder i den omstridte Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Forbrytelsen opphavsmannen står tiltalt for er «for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» – straffelovens paragraf 266.

I tillegg har Evanger, som i det daglige er statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet, krevd inntil 50.000 kroner i oppreisning.

Saken er etterforsket av Bresils kolleger ved Oslo Politikammer, men det er settestatsadvokat Jane Lundstadsveen i Hedmark og Oppland statsadvokatembeter som har tatt ut tiltalen. Alvorlige greier, altså.

Bare så synd da, at de to NNPF-toppene og statsadvokaten åpenbart mangler humoristisk sans. For meg framstår plakatene som tydelig satire, et forsøk på å være morsom, samtidig som det selvsagt er et politisk budskap der. Jeg lo godt, for å si det sånn.

Ta for eksempel det enkle plakat-utsagnet «Utgir seg for å være fra politiet»:

Jan Erik Bresil er åpenbart fra politiet. Men det doble budskapet er at mange av medlemmene i NNPF også, på fritida, har opptrådt i uniform og utgitt seg for å være fra politiet.

Bare så synd – også, at den tiltalte mannen har fått Jon Wessel-Aas som forsvarer. Wessel-Aas er leder i Den Norske Advokatforening, og tilfeldigvis også en av våre fremste eksperter på ytringsfrihet.

Han vil ganske sikkert hevde i retten at humor og satire har et helt spesielt vern, både i det norske lovverket og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Årsaken er at satire, ironi og karikaturer ofte er laget for å provosere og skape debatt, og at denne debatten faktisk er ønsket i demokratiske samfunn.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Jeg vil tro at om plakatmannen blir dømt, må Bård Tufte Johansen rydde hardt i «Nytt på nytt»-arkivene sine.

Så er det selvsagt også synd for NNPF at foreningen bare dager før rettssaken ble gjenstand for en knusende rapport, der plakatmannens poeng blir grundig understreket. Forsvareren har allerede sagt til Avisa Oslo at rapporten fra det såkalte Rolleforståelsesutvalget blir lagt fram i retten.

Her blir det slått fast at foreningsmedlemmene ofte har ofte opptrådt i politiuniform, gitt inntrykk av å være en egen spesialavdeling i politiet, og framstått som «eksperter» fra politiet på foreldremøter og lignende. Noe de altså ikke er.

Politidirektør Benedicte Bjørnland har varslet tiltak, og sagt at foreningen i alle fall må skifte navn. Jeg er blant dem som mener at foreningen må legges ned.

Les Erik Stephansen: Legg ned Norsk Narkotikapolitiforening

Jeg aner ikke om Geir Evanger og Jan Erik Bresil selv mener at rettssaken er pinlig.

De har ikke tidligere vært veldig opptatt av selvkritikk, og jeg har heller ikke sett offentlige tegn på at rapporten fra Rolleforsåelsesutvalget har gjort nevneverdig inntrykk.

Uansett er det grunn til å tro at de aldri har hørt om den såkalte Streisand-effekten.

Den har sitt navn etter skuespiller og sanger Barbra Streisand, som i 2003 saksøkte en fotograf som hadde tatt luftfotos av kystlinjen i California. Han hadde nemlig også fått med et bilde av huset hennes. Det var brudd på privatlivets fred, mente hun.

Hun tapte saken. Verre for Streisand var det at før hun gikk til sak, hadde seks (6) personer lastet ned bildet. En måned etterpå var det lastet ned 420.000 ganger.

Slik sett er det en fornøyelse å kunne bidra til spredning av de omtalte plakatene.

Om de vil ha enda mer omtale, kan jo Evanger og Bresil politianmelde Nettavisen og meg også.