(Avisa Nordland): «Pride and Predjuice» - Stolthet og Fordom - er en av engelsk litteraturs aller mest kjente verker.

Jane Austens roman fra 1813 har vært filmatisert gjentatte ganger og kommer i stadig nye opplag, og romansen mellom Elisabeth Benning og Mr. Darcy synes å fascinere stadig nye generasjoner.

Boka har mange lag, men et av de mest sentrale er kampen for kjærligheten; for kvinners rett til å gifte seg med den de elsker og ikke han som kan sikre familiegodset, eller forsørge resten av familien.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sånn sett var dette et opprørsskrift for sin tid, slik dagens Pride-feiring er et opprør for vår; også det for retten til å elske den man vil, uavhengig av kjønn og legning.

Da den første Pride-paraden ble avholdt i New York i 1970 var det fortsatt kriminelt å være homofil i Norge.

Avkriminaliseringen kom først to år senere, altså for akkurat 50 år siden. Det gir den siste ukens Pride-markeringer i Salten en ekstra tyngde, blant dem tidenes første Pride-tog på Rognan.

Ikke alle er like begeistret for Pride. For enkeltes del skyldes det utvilsomt fordommer som lever videre.

Som når kommentarfeltene tar fyr fordi enkelte bedrifter tar i bruk en regnbuelogo i Pride-måneden juni.

Men som kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB sier til AN; det er viktig å presisere at det er langt flere positive enn negative kommentarer.

Dette er nok også den generelle tilstanden i dagens samfunn; det store flertall av oss støtter Pride og kampen mot fordommer og diskriminering på grunn av seksuell legning.

Så selv om ikke alle vil finne det naturlig selv å delta i markeringene, er de fordommer homofile tradisjonelt har vært møtt med utvilsomt på vikende front.

Det betyr ikke at Pride er blitt et overflødig arrangement, like lite som 8. mars er blitt det.

At færre har fordommer betyr slett ikke at de er forsvunnet, ei heller at samfunnet er blitt likestilt på alle områder.

Ikke minst gjelder dette internasjonalt, der homofili flere steder fremdeles er kriminelt, og homofile forfølges på en svært brutal måte.

Det er likevel et faktum at ikke all kritikk av Pride skyldes fordommer.

Mange kritikerne er selv homofile, og mener moderne Pride-markeringer både er blitt for kommersialiserte og seksualiserte.

Les også: Det er pride, fest og sex. Og rus ingen snakker om

Det er også helt legitimt for foreldre å stille spørsmål ved om det er riktig av skolen å plassere barn i et Pride-tog som en forlengelse av undervisningen.

Sjefredaktør Danby Choi i Subjekt er selv homofil og skal feire Pride. Han advarer likevel Pride-bevegelsen mot å bli intolerant overfor sine meningsmotstandere.

Hvis Pride skal feire mangfoldet, må de også tåle et meningsmangfold, sier Choi til Aftenposten.

Dette er et godt prinsipp; argumenter møtes best med motargumenter, ikke forsøk på å stemple meningsmotstandere som intolerante.

Saken kompliseres av at organisasjonen bak Pride i Norge - Foreningen Fri - står for et syn på transseksualitet som er både kontroversielt og provoserende, selv innad i homobevegelsen.

Her er alle tjent med en saklig og rasjonell debatt om svært vanskelige temaer, en debatt Fri alt for ofte reduserer til et spørsmål om følelser.

Les mer fra Norsk debatt

Dette bør dog ikke brukes mot Pride; Pride er en egen bevegelse som fortjener vår støtte, selv om vi ikke skulle være enige med Fri. Slik vi også bør kunne gå i 1.mai-tog uten å være enige med LO i et og alt.

Men på samme måte som det er kamp om parolene i et 1.mai-tog må Pride-bevegelsen tåle at ikke alle er enige i alt den gjør eller mener.

Å kunne tåle kritikk er faktisk en del av det å være sterk, og ikke minst det å ville bli enda sterkere.

Det aldri å kritisere de man er glad i er ikke nødvendigvis et uttrykk for kjærlighet, det kan ligge nærmere det Jane Austen ville kalt «overflatisk snillhet».

For den som virkelig elsker noen eller noe vil også evne å kritisere vedkommende når det er nødvendig. Det er det som er «sann snillhet»

Og sann snillhet er noe vi alle kan trenge, Pride inkludert.