Gå til sidens hovedinnhold

Priskutt på snus bekjemper ikke kreft

FpU mener billigere snus er et godt tiltak for å bekjempe kreft. Her er fem grunner til at det ikke stemmer.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I et debattinnlegg i Nettavisen anklager Andreas Brännström i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) Kreftforeningen for å ikke ville ta i bruk alle tilgjengelige våpen i kampen mot røyking. Debatten kommer i kjølvannet av at regjeringen senket avgiftene på snus med 25 prosent.

Dette er saken: Kreftforeningen bør bekjempe kreft

Først vil jeg si at Kreftforeningen og FpU er enige om én viktig ting: Det er viktig å hjelpe flere til å slutte å røyke. Men vi i Kreftforeningen ikke er villig til å ofre helsen til de unge på veien. Her er fem forklaringer på hvorfor politikere, spesielt ungdomspolitikere, ikke bør kjempe for billigere snus.

1. Snus er starten på et liv som nikotinavhengig

FpU mener at billigere snus er et godt tiltak for å få flere til å stumpe røyken. De later til å tro at det bare er tidligere røykere som snuser. Det er langt fra tilfelle. Nærmere 40 prosent av de som snuser har aldri røykt – og andelen er økende. For mange mennesker, spesielt unge, er snus veien inn i et liv som nikotin- og tobakksavhengige, ikke et liv ut av det.

2. Det er ekstremt vanskelig å slutte med snus

Å snuse er selvsagt et fritt valg. Men snus er også noe av det mest avhengighetsskapende som finnes. Tobakksindustrien har utviklet snus nettopp for å gjøre flere unge nikotinavhengige – fordi de så at færre unge begynte å røyke. Dessverre har de lykkes med sin strategi. Bruken av snus har økt kraftig de siste to tiårene, særlig blant de yngste. Og i det sekundet du er avhengig, er ikke valget like fritt lenger. Mange ønsker å slutte og prøver mange ganger, men får det rett og slett ikke til.

3. Snus er helseskadelig

Snus er helseskadelig. Å påstå noe annet er i beste fall å bygge opp under en farlig myte. Det stemmer at snus ikke er like helsefarlig som røyk. Men snus er forbudt i EU, nettopp fordi det er helseskadelig og svært avhengighetsskapende. Snus gir økt risiko for flere sykdommer, økt risiko for komplikasjoner ved sykdom, økt risiko for fosterskader og for tidlig fødsel. Det er også indikasjoner på at snusbruk øker risikoen for spiserørskreft og bukspyttkjertelkreft – to av de dødeligste kreftformene som finnes.

Videre viser Brännström til at en av verdens største internasjonale folkehelsestudier, «Global Burden of Disease», i 2017 konkluderte med at det på verdensbasis ikke finnes noen dødsfall som kan knyttes til snusbruk. Norske helsemyndigheter kan heller ikke dokumentere noen dødsfall knyttet til snus, hevder han.

Vi vet at 6000 personer dør av røyking i Norge hvert år. Men det finnes ikke grunnlag for å konkludere med at «ingen i Norge dør av snus». Hvorfor? Fordi det ikke er gjort tilsvarende beregninger for hvor dødelig snusbruk er. Dette er også grunnen til at den internasjonale studien fra 2017 ikke fant grunnlag for å inkludere risikoen ved snusbruk i sine statistiske modeller. Det har vært forsket på skadevirkningene av røyk i over 70 år, over hele verden, mens snus er mest utbredt i Norge og Sverige. Kunnskapen om nøyaktig hvor stor skade snus har på kroppen, har vi for foreløpig lite kunnskap om.

4. Pris påvirker unge

At prisen på snus nå reduseres med opptil 15 kroner, høres kanskje ikke kritisk ut. Men vi vet at unge er svært prissensitive – to til tre ganger mer enn voksne. Forskningen er entydig: Lavere pris fører til økt forbruk. Derfor er vi selvsagt bekymret for at flere, som aldri har røykt, vil starte å snuse. Det kan få alvorlige konsekvenser for folkehelsen på sikt.

Derfor er det uforståelig at regjeringen har senket avgiften på snus, når de burde ha gjort alt de kan for å øke den. Argumentet om at flere da vil kjøpe snusen sin i utlandet, holder ikke. En norsk undersøkelse slår fast at høyere pris på tobakk fører til en nedgang i bruk, også når man tar høyde for grensehandel.

Vi har stor forståelse for at politikerne ønsker å redusere grensehandelen, og vi er i en krevende tid der mange er permitterte eller har mistet jobben. Derfor har vi foreslått at de må redusere tobakkskvoten til et minimum. Da vil nordmenn ha færre grunner til å reise til Sverige for å handle. Et treffsikkert grep, spør du oss.

5. Snus er ikke best for å stumpe røyken

Det finnes heldigvis effektive tiltak hvor man både kvitter seg med røyken og nikotinavhengigheten. Røykesluttveiledning kombinert med røykesluttmedisiner er nemlig det beste tiltaket for å lykkes med å stumpe røyken for godt. Støtten til dette, forsøkte moderpartiet FrP å kutte i sitt alternative budsjett. Hvis FpU er opptatt av røykeslutt, burde de overbevise sitt moderparti om å satse mer på dette tilbudet. Det ville gitt positive utslag på kreftstatistikken.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Ansvarlige ungdomspolitikere bør være opptatt av å føre en politikk som gjør at færre unge utsettes for helserisiko og et liv som tobakksavhengige.

Det vil være å tale ungdommenes sak.

Kommentarer til denne saken