Gå til sidens hovedinnhold

Psykiske lidelser: Vi trenger åpne dører til helsesykepleier

Barn og unge gir tydelig beskjed om at hjelp og støtte ikke alltid er tilgjengelig nok, skriver Afshan Rafiq (H).

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er en ingen tvil om at det trengs mer kunnskap om psykisk helse blant barn og unge og deres familier. Foresatte er de viktigste personene i barn og unges liv.

Nettopp fordi familien spiller en så viktig rolle for barn og unges utvikling, øker også risikoen for psykiske vansker blant barn og unge dersom belastningene i familien er store og varer over tid.

Les også: Fabian Stang: Det var en gang et Obos som tjente medlemmene

Kunnskap om tegn og signaler på risiko, og om hvor man skal henvende seg når man er bekymret for et barn, er viktig.

I dag er det for mange barn og unge med psykiske plager og lidelser som ikke oppdages tidlig nok.

Koronakrisen har ført til å forsterke dette ytterligere.

I noen miljøer er det også knyttet skam og stigma til det å ha psykiske problemer. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre.

Digitale medier spiller en sentral rolle i hverdagen til barn og unge. Det er stort behov for å få mer kunnskap og tiltak for å fremme positive sider og forebygge negative sider ved bruk av sosiale medier.

Ikke tilgjengelig nok

Barn og unge gir tydelig beskjed om at hjelp og støtte ikke alltid er tilgjengelig nok.

Det handler blant annet om åpningstider og tjenester som ikke er tilpasset barn og unges behov, men også om at det kan være vanskelig å finne frem til den støtten man trenger og at tjenestene ikke alltid har god kunnskap om ulike grupper av barn og unge.

Andre kvier seg for å oppsøke hjelp, eller klarer av andre grunner ikke å nyttiggjøre seg av hjelpetilbudet.

I mange kommuner er det behov for en utbygging av tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser, og digitale tjenester bør i større grad kunne bidra til at innbyggere gis mulighet til å ta aktive valg rundt egen helse og eget helsetilbud.

Les også: Hei, Oslo! De kan få vaksinane våre

Barn og unge bør også i større grad involveres i utformingen av tilbudet.

Barn og unge forteller at de møter fragmenterte tjenester som ikke snakker sammen og ikke evner å koordinere seg.

Dette gjelder særlig barn og unge med sammensatte problemer med behov for langvarig oppfølging. Regelverket om individuell plan og koordinator, som er nedfelt i flere lovverk, gir en felles standard for koordineringsprosessen med vekt på samarbeid om barnets og den unges egne mål.

Det er et forbedringspotensial i bedre bruk av disse verktøyene.

Det er for stor variasjon i henvisninger som blir avslått av spesialisthelsetjenesten. Ikke alle barn og unge skal behandles i spesialisthelsetjenesten, men dersom kommunen ikke har et relevant behandlingstilbud står disse barna og ungdommene uten gode tjenestetilbud.

Hvorvidt kommunene har gode tilbud til barn og unge med psykiske plager og lidelser varierer.

Vi har for lite kunnskap

Det er videre behov for sterkere medvirkning fra barn, unge og pårørende når det gjelder beslutninger som tas om behandling i psykisk helsevern.

For eksempel innebærer tvang og alvorlige inngrep i den enkeltes personlige integritet.

Det er også behov for sterkere faglig ledelse innenfor psykisk helsevern. Det handler om leders evne til å sørge for at tjenesten kan tilby et nødvendig spekter av kunnskapsbaser te terapiformer, at behandlere har kompetanse på med- virkning og at de anvender oppdatert kunnskap i behandlingen.

Det er for lite kunnskap om effekten av behandlingen som tilbys til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Regjeringen har satset målrettet for å gi et godt lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier. I 2021 er det bevilget til sammen over 1,3 milliarder, inkludert 389 millioner kroner i øremerkede midler til helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten bidrar til å gi barn og unge en trygg og god start i livet. De følger opp kvinner og familier i svangerskapet og i barselperioden.

Koronapandemien har ytterligere vist hvor viktig denne tjenesten er. At kommunene vil bygge ut tilbudet er veldig bra.

Helsedirektoratet har fordelt de øremerkete midlene etter søknad. Minst 296 av landets 356 kommuner har fått tilskudd gjennom ordningen i 2021.

På bakgrunn av ønsker fra barn og unge selv, har regjeringen også omdisponert 35 millioner at tilskuddet til å utvikle og drifte digitale tjenester til barn og unge, inkludert digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer. Da er det viktig at hjelpetilbudene også er der målgruppen er.

Kostra-tall fra SSB viser en kraftig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Under den borgerlige regjeringen, fra 2015 til 2019, økte totalt antall årsverk i tjenesten med om lag 30 prosent.

Antall årsverk for helsesykepleiere økt med over 500. Siden 2013 har det vært en økning på cirka 1400 årsverk i helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Dette viser resultater av regjeringens satsning. Det betyr at flere barn og unge møter en åpen dør hos helsesykepleier, og at vi kan forebygge fysiske og psykiske plager på et tidlig tidspunkt.

Les mer fra Norsk debatt her

Investering i fremtiden

Å investere i barn og unges psykiske helse er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. Ikke bare for at barn og unge skal ha det bra og fungere godt gjennom barndommen, men også for å legge et godt fundament for voksenlivet.

Barn og unge har behov for å bli sett, hørt og tatt vare på av jevnaldrende og voksne rundt seg for en god psykisk helse. Mer åpenhet og kunnskap om barn og unges psykisk helse, og tidlig og målrettet hjelp er helt grunnleggende i denne sammenheng.

Denne satsningen sammen med regjeringens «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)» er viktig skritt i riktig retning for å gi barn og unge med psykiske lidelser en trygg fremtid.

Kommentarer til denne saken