Det russiske begrepet skal bety «taper» og/eller «dust» – og er ifølge det tyske nyhetsmagasinet Spiegels og russiske medarbeider Mikhail Zygar blitt «ekstremt populært» de siste dagene.

Etter at ukrainerne tvang russerne ut av Kherson, har Putins omdømme blant sine egne lidd et alvorlig nederlag. Plutselig er ikke «sjefen» – også ofte omtalt som «VV», altså forbokstavene i navnet hans – den store og uslåelige hærføreren.

Ydmykende

Det var ille nok at han aldri lyktes med sin opprinnelige plan om å – i en fart – innta Kyiv og rense Ukrainas ledelse for narkomane og jødiske nazister. Men da byen på nordsiden av Dnipro måtte gis opp, innebar det at russerne faktisk måtte trekke seg ut fra en av de få stedene som det faktisk var lyktes å okkupere.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Og opptakene av russiske styrker som utsettes for det ene ydmykende nederlaget etter det andre, har på ingen måte bidratt til å heve stemningen verken i befolkningen eller blant krigshisserne i Kreml.

Journalist Zygar, som publiserte på opposisjonelle nettsteder inntil han etter overfallet på Ukraina måtte flykte fra landet, har daglig kontakt med sine mange kilder i Moskva.

Han forklarer at så vel Vladimir Putin som alle hans omgivelser og tilhengere i mange år levde i overbevisningen om at statssjefen deres var verdens smarteste – og mest erfarne – politiker og hærfører.

Seks måneder

En anonym kilde på høyt nivå i Kreml spår overfor Zygar at Putin maksimalt kan overleve ytterligere seks måneder på tsar-tronen sin: «Han har alltid vært redd for å vise svakhet. Men nå har han vist den, og det er åpenbart for enhver at han kommer til å miste livet. Med Guds hjelp, holder han i seks måneder til.»

Andre funksjonærer beskriver for Spiegel-journalisten hvordan ulike grupper i forvaltning og militærvesen nå går til angrep på hverandre.

I hæren hersker det sterk frustrasjon over måten «den militære spesialoperasjonen» er blitt gjennomført på. Og i den militære ledelsen for øvrig skal mange være rasende over den fatale måten mannskaper i titusenvis gikk tapt som kanonføde i et opplegg som så dilettantisk at det på forhånd var dømt til å mislykkes.

Tyver

I Kherson var tilreisende byråkrater fra Moskva mer opptatt av å berike seg selv med offentlige midler, enn å sette inn ressurser på gjenoppbygging av regionen – som om de fra begynnelsen av visste at besettelsen av Kherson under alle omstendigheter snart måtte gis opp.

Les flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Putin synes å blande seg borti selv de minste detaljene i krigføringen – samtidig som han passer godt på å peke ut «skyldige» ministere og generaler når noe går galt.

Ett av hans propagandistiske glansnumre er TV-sendinger, der han i full offentlighet strammer opp folk som egentlig ikke har gjort annet enn å følge hans direkte ordre.

Opprør?

I det amerikanske Newsweek spår en ikke navngitt FSB-whistleblower at de interne konfliktene nå holder på å bli så store at de snart kan utvikle seg til både kuppforsøk og borgerkrig.

Særlig de nære Putin-vennene Ramsan Kadyrow og Jevgenij Prigozjin blir stadig oftere nevnt som mulige opprørere. Den ene er president i Tsjetsjenia, den andre sjef for den beryktede Wagner-gruppa – og begge tilhører de mest aggressive tilhengerne av overfallet på nabolandet.

Dette er Nettavisens spaltister

Åpen kritikk

Selv om stadig flere observatører nå melder om indre stridigheter og stadig mer åpen kritikk mot Putin personlig, våger ingen foreløpig å forutsi et snarlig forsøk om å bli kvitt despoten. Til det, sitter Putin fortsatt for trygt i salen.

Som Spiegel melder, virker det som de fleste sentrale aktører i Moskva for tiden venter på at noen andre skal ta initiativet. Mange håper åpenbart på at det blir krigsmaktens sjefer som overtar roret, mens mange andre frykter at det i stedet kan bli sikkerhetstjenesten FSB.

Det ultimative marerittet for så vel russerne selv som alle nabostater, ville selvsagt være om grenseløse despottyper som Prigosjin eller Kadyrow skulle komme til makten.