Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er ingen tvil om at bekjempelse av global oppvarming i stor grad er et spørsmål om internasjonal solidaritet og at norsk fossil energi er skadelig for folk, fauna og flora.
Men å si at folk som ikke sympatiserer med MDGs oljepolitikk blåser en lang marsj i antirasisme og solidaritet er kontraproduktivt i kampen mot klimaendringene og rasisme.
Med bakgrunn fra Bangladesh er konsekvensene av klimaendringene en del av familiearven.
På grunn av kraftigere ekstremvær blir stadig flere fordrevet fra hjemmene sine; også familien min.
I Bangladesh eksisterer det ingen debatt om hvorvidt menneskeskapte klimaendringer er reelle eller ikke, det er faktum. Selv om de fleste bengalere ikke har sittet spesielt lenge på skolebenken, er det få som tror at det er en sterk sammenheng mellom antirasisme og synet på oljeproduksjon.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Den politiske handlingslammelsen i kampen mot klimaendringene er frustrerende, blant annet fordi det er de som har minst som blir rammet hardest.
Og man kan langt på vei hevde at det økende engasjementet i Vesten er et resultat av at vestlige land ikke lengre er utenfor klimaendringenes katastrofale rekkevidde.
Men å gå fra den analysen til å stemple folk som ikke ønsker å sette en sluttdato for olja som rasister, er faktisk feil. Det er forskjell på navlebeskuelse og rasisme.
Få ting er bedre for å hjelpe folk der de er enn radikal klimapolitikk her, men det eneste Grønn Ungdom oppnår med sin polemikk er å støte folk fra seg i klimakampen. SV har en plan helt fri for merkelapper for hvordan vi skal kutte utslippene med 70 prosent innen 2030.
Les også: Skal forby at nye gater oppkalles etter menn: – Dette tror jeg folk er drittlei av
Radikal klimapolitikk kan ikke være et mesterskap i å slenge nedrige merkelapper etter folk. De neste årene må kampen mot klimaendringene føres av en global folkebevegelse. Grønn Ungdom bygger ingen broer med sin manglende begrepsforståelse.
Innlegget til Grønn Ungdom er også et unødvendig bidrag til det viktige antirasistiske arbeidet som er under angrep fra et ytre høyre som avviser alle former for rasisme, og en identitetspolitisk bevegelse som har glemt at kjernen i den antirasistiske kampen lå i Martin Luther Kings berømte ord:
«The content of your character, not the color of your skin».
Hvis vi skal lykkes i kampen mot klimaendringene, og få bukt med rasismen i vårt samfunn, er vi nødt til å klare å holde tunga rett i munnen.
Rasisme er i sin essens forakt mot din nestes menneskeverd.
Skepsis til klimaendringer eller handlingslammelse i klimapolitikken er primært anti-vitenskapelig. Begge deler kan få dramatiske konsekvenser for jordkloden, men det er bestemt ikke det samme fenomenet.
Å sause sammen ulike saker i en moralsk suppe bidrar, tror jeg, bare til mer polarisering. Vi hjelper ikke et eneste fattig barn ved å stemple folk flest som rasister, selv om vi er uenige om klimapolitikk.
Polemikk fjerner heller ikke et eneste mikrogram med CO2 fra atmosfæren.
Skal vi møte vår tids største problem trenger vi en plan og stå sammen.