I disse dager får flere millioner husstander strømregningene i posten, og når de åpner konvolutten kommer sjokket: Den varslede strømstøtten for desember er bare en brøkdel av strømregningen!

Og som det ikke er nok: Nå vil SVs finanspolitiske talsperson øke skattene for å betale koronatiltakene.

Selv om det ikke er direkte koblete til strømregningen, er skatteøkninger nå en finger i øyet på alle som nå sliter med strømregningene:

  • Først tjener Statkraft og kommuneeide kraftselskaper milliardbeløp å selge strøm dyrt av landet.
  • Regningen går til norske forbrukere som har opplevd tidenes strømsjokk, og som må skru av varmen.
  • Det lille plasteret som strømpakken innebærer, skal altså motvirkes av SVs forslag om skatteskjerpelser.

Staten tar mer enn den gir

De fleste studerer elektrisitetsregningen for desember kan med selvsyn vurdere hva den første strømpakken var verdt.

Staten tilbyr å betale 55 prosent av gjennomsnittlig strømpris over 70 øre, før merverdiavgift.

For mange er dette en dråpe i havet.

I Sør-Norge lå prisen på 2,21 øre i gjennomsnitt i desember (før strømleie).

Statens bidrag var 74 øre per kilowattime, før merverdiavgift.

Resten må husholdningene betale selv, mens kraftprodusentene tjener grovt.

I praksis tok staten ikke bare inn inntekter på dyr strøm. I tillegg krevde staten inn vesentlig mer i merverdiavgift på strømmen, enn den ga tilbake til forbrukerne i form av strømpakken.

Mobiliserer over hele landet

Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» teller nå nær 600.000 medlemmer, og planlegger demonstrasjoner i 11 norske byer på ettermiddagen torsdag 20. januar.

Raseriet er minst like intens som bompengeprotestene ved forrige lokalvalg, og den sterke mobiliseringen viser at dette er en sak som kan plage regjeringen i lang tid fremover.

Irritasjonen er forståelige når stat og kommunalt eide selskaper selger vannkraften til høystbydende i Europa, i stedet for å sørge for rimelig strøm til innbyggerne her i landet.

De verste utslagene er ikke eksempel på ville markedskrefter, men på politisk vanstyre:

  • På det verste kostet en kilowattime over åtte kroner, inklusivt linjeleie og avgifter.
  • Med slike priser koster det 200 kroner i døgnet å ha en normalt kraftig stråleovn på.

Den første strømpakken fra flertallet på Stortinget monner lite mot de rekordhøye strømregningene.

Det som ble solgt inn som halvparten av kostnaden over 70 øre per kilowattime, er i praksis bare 15-20 prosent av ekstrakostnadene for desember.

For de neste måneden skal støtten økes fra 55 til 80 prosent, men det blir uansett en kraftig ekstraregning hvis strømprisene fortsetter å være rekordhøye.

Velgere som gjennomskuer bortforklaringene, oppfatter at husholdningene får svi for en elektrisitetspolitikk som har feilet.

Staten bør ta hele ekstraregningen og ikke skyve forbrukerne foran seg som støtpute.

Ingen vet om vinterens ekstreme strømpriser er et varsel på en slags normal de neste årene, eller om kombinasjonen av lite vann i norske magasiner, lav produksjon i Europa og kutt i atom- og kullkraft til sammen har skapt en unik krise.

Ser vi på de 16 siste årene, så har strømmen kostet norske forbrukere rundt 30 øre per kilowattime.

Den er fortsatt en gullgruve for de hovedsaklig offentlig eide produsentene som produserer strømmen for rundt 10 øre per kilowattime.

Skatteøkning for å finansiere strømranet

Når SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski foreslår skatteøkninger for å betale for koronatiltakene, så er det en provokasjon i en tid der vanlige folk sliter med regningene, mens staten håver inn gigantbeløp på dyr strøm og høye olje- og gassinntekter.

Prislappen på strømstøtten er 8,9 milliarder kroner, eller rundt en fjerdedel av det stat og offentlig eide selskaper har tjent ekstra på årets strømpriser.

I stedet for å snakke om skatteøkninger, burde fokus vært på hvordan politikerne kan sørge for at norske husholdninger kommer seg igjennom vinteren uten å fryse - og finne langsiktige løsninger som gjør at Norge kan selge strøm dyrt til utlandet uten å sende regningen til forbrukerne (som indirekte eier kraftproduksjonen).

Strømpakken må forbedres mye mer

Regjeringen står fast på at forbrukerne bare skal få kompensert 55 prosent av prisen over 70 øre i desember.

I perioden januar - mars skal kompensasjonen økes til 80 prosent av prisen over 70 øre.

Det er for dårlig, og den enkleste måten å forbedre ordningen er å senke terskelen til 30 øre eller 50 øre, slik blant annet Fremskrittspartiet har foreslått.

Fastpris eller makspris er en dårlig ordning fordi den ødelegger prisdannelsen i markedet, og lett blir en minstepris.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen skal ha ros for å ha funnet en god mekanisme for strømstøtten, men fortjener også kritikk - som resten av regjeringen - for å være for gjerrige.

Makspris på strøm: 30 øre per kilowattime

Få norske velgere ønsker å importere europeiske strømpriser til Norge, men det er akkurat hva som skjer hvis det ikke er noen begrensninger på eksporten via utenlandsledninger. Da velger Statkraft og de kommunalt eide kraftverkene å selge strømmen til høystbydende. Slik blir vår felles vannkraft brukt til å lage en ekstraskatt for stat og kommuner.

Les også

Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk

Les også

Regjeringens knuslete strømpakke stopper ikke forbrukernes blødninger

Det er fornuftig å selge strøm dyrt til utlandet, men det må skje med en beskyttelse av norske forbrukere.

Noen tror at det vil stimulere til overforbruk, men det er tvilsomt. Selv med 100 % kompensasjon for strømpriser over 30 øre, med en begrensning på 5.000 kilowattimer, vil gjøre innhugg i vanlige folks lommebøker. Når man legger på merverdiavgift og andre avgifter, pluss nettleien, så er det fortsatt svært lønnsomt å holde igjen strømforbruket.

Selv med kompensasjon for strømpris over 30 øre, blir prisen til forbruker på 80-85 øre, inklusivt avgifter og nettleie. Og milliardene vil fortsette å strømme inn til de statlige og kommunale eierne av kraftselskapene.

Statistikken til SSB viser at strømforbruket blant folk flest falt med 13 prosent de siste ti årene.

Kan sprenge regjeringen

Hvis årets vinter er et signal om hva som kommer, så har strømkrisen potensial for å sprenge regjeringen. Velgerne er allerede misfornøyde, men elektrisitet er også en høyspentledning rett inn i spenningsfeltet mellom det globale, europavennlige Arbeiderpartiet - og det nasjonalistiske Senterpartiet.

Regjeringen har til nå vært heldige med at Høyre ikke har funnet sin rolle som opposisjonsparti. I stedet for å stå hardt på skattebetalernes og strømkundenes side, har partiet opptrådt ekstremt ansvarlig på statens vegne.

Strømpakken ble forbedret fra 55 øre i desember, til 80 øre i januar - mars, mens bunnen på 70 øre står fast. Det blir spennende å se om Arbeiderpartiet og Senterpartiet får SV med på laget, eller om Stortinget tar grep og kommer strømkundene til unnsetning. Protestaksjonene på torsdag vil nok gjøre inntrykk.

PS! Hva mener du? Bør norske politikere prioritere billig strøm til norske husholdninger, eller bør vi tenke på eksportinntektene og selge strømmen dyrt til Europa i stedet? Skriv et debattinnlegg!