Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Nå smalt altså bomben: Hele det norske idrettslivet er saturert av rasisme. Den er strukturell i natur. Og strukturer er bygget av menneskene som utgjør dem. Uten menneskene, ingen struktur.
Altså smører man en stygg, stygg anklage tynt utover tusenvis av mennesker. Man legger en mørk sky av mistanke over en betydelig del av befolkningen.
Man skulle jo tro at det å gjøre noe slikt ville kreve ganske steinhard empiri. Det er jo tross alt en ganske voldsom ting å gjøre. Men på dette spørsmålet trengs ikke det. Det holder med en diffus, og for formålet ganske stakkarslig rapport. En rapport som på merkelig vis klarer å unngå å legge merke til en drøss med signalrøde elefanter som svinger seg fra lysekronene med blinkende diskokuler hengende fra halen mens de blåser energisk i vuvuzelaene sine.
Les rapporten selv. Den er bare 60 sider lang, og ligger på sidene til NIF.
Hovedgrunnlaget for denne vidtrekkende beskyldningen er at minoriteter fra Midtøsten, Afrika og Asia ikke er representert i helt riktig grad, i det til ganske stor grad vinterfokuserte norske idrettslivet. Som – med unntak av noen verdensdekkende sporter av typen fotball – er bygget organisk rundt ganske særnorske interesser og preferanser. Man må kanskje være professor eller politiker for å bli sjokkert over at første- og annengenerasjons innvandrere ikke er korrekt representert i skiskyting. Personlig synes jeg det er like rart som at de er overrepresentert i cricket.
For å nå denne konklusjonen om perfekt prosentvis representasjon trengs to ting:
a) Man må anta at absolutt alle demografiske grupper i Norge vil akkurat like mye av akkurat det samme absolutt hele tiden. Ned til hver sportsgren. Helt uavhengig av sosiale, kulturelle og økonomiske forhold eller interesser bygget på tradisjoner.
b) Om ikke deltagerne og administratorene i alle idretter nøyaktig reflekterer demografiske gruppers tilstedeværelse i Norge så har dette en eneste årsak, og bare en: rasisme.
Minoriteters interesser har ingenting å si. Talløse meldinger om at jenter holdes borte fra slike aktiviteter – noe blant annet Hadia Tajik har kommentert - har ingenting å si. At blant andre forskningsinstitusjoner som FAFO og Institutt for Samfunnsforskning har skrevet rapporter om at barn i minoritetsmiljøer holdes borte fra fritidsaktiviteter, det betyr ingenting. Økonomiske hensyn, som at det koster penger å være med på mange aktiviteter, det har ingenting å si. Den litt særnorske dugnadstradisjonen har ingenting å si. Svaret er og blir kun en eneste ting: rasisme.
Nuh. Vi har akademikere for at de skal bruke sine overlegne og tillærte evner til å tenke dypt, bredt og komplisert for resten av oss. Slike konklusjoner er det stikk motsatte. Her er et par eksempler for å forsøke å få frem at både premisser og konklusjon i denne tankegangen er så forenklet at det grenser til dumskap.
Japan og Canada er begge vintersportsnasjoner. Den ene enda mer enn den andre, men la gå. Canada har en voldsom tradisjon for curling. Det er faktisk flere som spiller curling enn som spiller hockey i Canada. Japan har ikke den samme tradisjonen. La oss så si at 100.000 japanere flytter til Canada. Finnes det da et eneste tenkende menneske som antar at disse 100.000 fort og jevnt fordelt skal bli nøyaktig like interessert i curling som etniske kanadiere?
Denne konklusjonen klarer ikke å forstå en så enkel dynamikk. Ifølge den SKAL disse tidligere japanerne være helt likt representert i curlingsporten som «gammeldagse» kanadiere. Og om de ikke er det, så skyldes det en ting, og kun en ting: kanadiernes rasisme.
Ta Frankrike. Da de vant sitt siste fotballmesterskap, så ble det sagt fra en del amerikanere at det var Afrika som vant pokalen for Frankrike. Grunnen var at det var en voldsom overrepresentasjon av Frankrikes afrikanske minoritet på laget. Jeg har imidlertid aldri sett en eneste afrikansk franskmann på det vinterbaserte alpinlandslaget. Hva i all verden kan det komme av, tro? Dette er jo et mysterium av de sjeldne. Kan det være fordi alle afrikanske land har lange tradisjoner for fotball, og null tradisjon for alpint? Er det fordi immigranter har en tendens til å flytte inn i storbyer, og ikke små alpesamfunn? Eller er franske alpinister og deres hjelpeapparat så mye mer rasistiske enn alle som jobber med fotball? Men må virkelig være vel utdannet for å klare å ikke se slike åpenbare selvfølgeligheter. Kanskje man til og med må være professor i management.
Hva om vi flytter 100.000 nordmenn til USA. Er det på noen som helst måte sannsynlig at de innen kort tid vil være «riktig» representert i Lacrosse og sprint jet boat racing, eller skal vi tro at det blir litt skjevt til fordel slalåm og andre sporter nordmenn har tradisjon for? Hvem er i så fall rasisten i det tilfellet?
Man skriver en betydelig rapport, men man klarer ikke å ta med en eneste tanke om alt dette. Og når jeg nå opponerer mot premissene for konklusjonen, så beviser det min egen rasisme.
Legg merke til at så langt har ikke en eneste person i norsk idrett turt å gå ut offentlig og forsvare seg og sine mot disse anklagene. Ingen har turt å påpeke de åpenbare bristene i premissene for konklusjonen. Så langt har ikke en eneste av våre brave politikere vist den minste interesse for å forsvare alle disse velgerne som nettopp har fått vite hva slags stygt grums de deltar i. Er ikke det litt rart? Det sies at norsk idrett som helhet er infisert med ondskap, og ingen gjør noe annet enn å nikke ydmykt. Bortsett fra de som kaster seg over denne stakkarslig oppbygde konklusjonen på hyperpopulistisk vis. Man skulle tro sjefen i NIF kanskje ville gjøre det. Si et forsvarende og formildende ord eller to om sine undersåtter. Men nei. Ifølge henne har et flertall av folk som jobber i og stiller frivillig for norsk idrett en blindsone hvor rasismen får lov til å leve. Ikke noen få råtne epler. Et flertall av dere. Hilsen sjefen deres, og god jul.
I tillegg har ikke en eneste person i media klart å påpeke bristene i konklusjonen.
Selvfølgelig finnes det både rasister og rasisme i norsk idrett. Når de 55 forbundene blir spurt, oppgir de i rapporten til sammen å ha mottatt kun 20 saker til behandling. Men vi vet alle at det finnes adskillig flere hendelser som aldri blir innrapportert. Rasisme finnes i alle grupper mennesker over hele verden så lenge det er mange nok av dem. Og det trenger ikke å være så veldig mange. Dette er et reelt problem, og det må møtes hardt når det reiser sitt stygge hode. Men å derfra trekke konklusjonen – og det på meget sviktende grunnlag – at hele institusjonen er saturert av det, det blir rett og slett for dumt.
Det er bare å anerkjenne at dette landet er helt forferdelig. At vi som bor her er forferdelige. Alle institusjoner – barnevernet, politiet, skoleverket, NRK og nå hele idretten – syder av iboende ondskap. Dette har vi blitt fortalt flere ganger de siste årene. Alle de som vil ha våre stemmer med påfølgende ansvar til å styre over oss ser ut til å være enige om dette. Ingen av dem er i hvert fall villige til å opponere imot det på noe betydelig vis. De virker også å være enige om at det er en god ide å fortelle alle minoriteter som trodde de var velkomne i idretten hver dag, egentlig har tilsluttet seg organisasjoner som misliker dem sterkt på strukturelt nivå. Sikkert bra for fellesskapet.
Jeg vet at det er mange i idretten som er såra og gretne akkurat nå. Men det er bare å ønske lykke til, til enhver leder eller frivillig som vil bevise sin skyld ved å ønske eller ha behov for å gå ut offentlig og forsvare seg mot dette.
Jeg skulle også som avslutning gjerne ha takket alle dere som jobber i breddeidretten der ute. Både frivillig og ellers. Men det kan jeg jo ikke. Hadde det ikke vært for den iboende rasismen dere hjelper til å opprettholde, så hadde dere sikkert vært fine folk. Men, akk ...