«Din jævla svarting», sa den 17 år gamle gutten med norsk-pakistansk bakgrunn til den norsk-somaliske jevnaldrende gutten på skolen.

Dette var ikke det eneste tilfellet. Jeg jobbet som minoritetsrådgiver på skolen og hadde ansvar for å følge opp en handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Jeg har ikke oversikt over hvor mange ganger dette skjedde. De som ofte var involvert var ungdommer eller unge voksne med minoritetsbakgrunn som etnisk kurdere, somaliere, tyrkere, irakere, syrere, pakistanere og somaliere.

Da jeg tok opp temaer som blandingsekteskap, var det helt utelukket at noen med pakistansk bakgrunn kunne, eller skulle gifte seg med noen som hadde somalisk bakgrunn for eksempel.

Les også: Human-etisk forbunds hovedfokus er å bekjempe kristendommen

Dette er noe som blant annet vises i statistikken til SSB. Kun tre til fire prosent av norskpakistanere gifter seg med partnere som har etniske opphav fra andre land. Det finnes ikke oppdaterte tall for sammenligning, men allerede i 2008 giftet 20 prosent av den etnisk norske befolkninga seg med ikke etniske nordmenn.

Dette er altså snakk om andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere i en befolkningsgruppe som har vært i Norge siden 60-tallet. Tallene for de andre etniske gruppene fra MENA-regionen er tilsvarende. Det spilte ingen rolle at begge tilhørte samme retningen innenfor islam.

Dyster lesning

Det var også mange tilfeller der personer gikk til rasistisk angrep med folk fra samme religion, men som tilhørte en annen klan, sekt. eller retning. Vi minoritetsrådgivere telte aldri dette. Men nå er det gjort. I Sverige kom nylig rapporten «Afrobiske hatbrott» utgitt av Brå – kunskapscentrum för rättsväsendet.

Rapporten tar for seg en EU-studie, som belyste livssituasjonen til mørkhudede i tolv ulike EU-land. Undersøkelsen viser at mørkhudede mennesker i Sverige blir mer utsatt for rasistisk vold enn gjennomsnittet. Det er alvorlig. Men det som virkelig skiller seg ut er overrepresentasjonen av gjerningspersoner med minoritetsbakgrunn.

Ifølge rapporten utgjør de 44 prosent av gjerningspersonene. Dette kan sammenlignes med at rundt 20 prosent av den svenske befolkningen anslås å ha synlig minoritetsbakgrunn. I bare to prosent av tilfellene var gjerningspersonen høyreekstremist.

Dette er overraskende, med tanke på hvordan den offentlige diskursen arter seg. Så hvordan står det til i Norge?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En rapport av HL-Senteret fra tidligere i år om antisemittisme i Norge blant den norsk-muslimske befolkningen, er svært dyster lesning. 26,8 prosent uttrykker antisemittiske fordommer.

30 prosent i det norsk-muslimske utvalget støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.»

43 prosent av norsk-muslimer mener at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» i 2022.

Oslo tingrett gikk i fjor gjennom saker der de tiltalte var under 18 år. De fant at det er særlig er to typer lovbrudd som skiller seg ut:

For det første blir ran begått av flere gutter med minoritetsbakgrunn, mot etnisk norske gutter. Disse skjer gjerne i områder med offentlig transport etter klokken 18.

For det andre blir volds- og hevnhandlinger begått av jevnaldrende gutter med minoritetsbakgrunn, ofte i guttenes nærområde.

SaLTo-rapporten fra 2021 om barne- og ungdomskriminalitet bekrefter dette.

Rasisme på dagsorden

Både Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Abid Raja fra Venstre gikk offentlig ut i media etter masseskytingen i Oslo 25. juni, og sa at «en svært stor majoritet av muslimer har negative holdninger mot homofile.»

Deres påstand støttes av en studie som Fafo-forsker Erika Braanen Sterri står bak fra 2021. Ungdom i Norge med bakgrunn fra muslimske land er mest negative til homofili sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Fristen for innspill til regjeringens nye handlingsplan mot rasisme gikk ut 2. desember. I Norge settes kampen mot rasisme høyt på dagsorden av oss politikere. Vil innspillene speile funnene som dokumenterer rasisme i innvandrermiljøene?

Les også: Det er et trist Norge jeg nå feirer jul i

Jeg mener at vi politikere, akademikere og journalister og må erverve et mer nyansert syn når vi snakker om rasisme i Norge, og heretter inkludere den nye kunnskapen.

Som jeg har skrevet tidligere er Norge et av de minst rasistiske landene i verden.

Mange av dem som har innvandret til Norge av ulike årsaker, kommer, eller har bakgrunn fra land som er blant de mest rasistiske landene i verden.

Blir disse synspunktene lagt igjen ved grensen?

Vi som samfunn må jobbe for å redusere den utbredte rasismen som også finnes blant oss med minoritetsbakgrunn.

Som medlem Senterpartiet er jeg opptatt av det er gjennom fellesskap, på tvers av politiske, etniske og religiøse forskjeller vi sammen kan skape en felles og sterk front mot hat og rasisme.