500 - Internal Server Error

[]
Gå til sidens hovedinnhold

Redigerte medier vaksinerer leserne mot løgn, usannheter og konspirasjoner

Ytringsfrihet er ikke noen fribillett til å spre løgner og usannheter i redigerte medier.

Nett på sak

Norske redigerte medier har stor tillit blant folk flest, sammenlignet med medier i andre land.

Årsaken er ikke nødvendigvis at mediene er feilfrie, men at det generelt er høy tillit mellom befolkningen og ulike institusjoner her i landet.

De siste årene har det dukket opp særlig tre saksområder som tærer på denne tilliten, og der høylydte grupper klager på ensretting i mediene:

  • Dekning av innvandring og integrasjonsproblemer.
  • Debatten om ulike politiske tiltak mot klimaendringer.
  • Dekningen av koronatiltak og koronavaksine.

Det mangler ikke på engasjement og sinne i mailene som disse stoffområdene genererer til redaksjonen og våre moderatorer - enten folk beskylder oss for å være innvandringsfiendtlige, klimafornektere eller koronadiktatorer.

Fellesnevneren for mange av dem som er minoritetene i disse sakene er at man oppfatter Nettavisen og de andre mediene som såkalte main stream media (MSM). For noen betyr ikke det annet enn at vi oppfattes som talerør for det politisk korrekte, mens andre har klare konspirasjonsteorier om at norske medier er underlagt en form for styring av noe som kanskje kan betegnes som den dype staten.

Nøyaktig hvordan man forestiller seg at mediene styres, er vanskelig å få grep om. Men det er åpenbart noen som innbiller seg at mediene tar imot og aksepterer beskjeder om ikke å skrive om det ene eller andre, og at redaktørene lydig etterkommer slike ordrer.

Det er heldigvis ikke mange som tror på slikt vås. Men de som gjør det, utvikler etterhvert et skremmende og paranoid samfunnssyn. Dette forsterkes gjennom ekkokamre i sosiale medier der myter deles og forsterkes. Akkurat nå er den mest høylydte forestillingen at landets politiske ledelse, helsemyndigheter og mediene deltar i en gigantisk sammensvergelse for å få folk til å ta koronavaksine.

Problemet med konspirasjoner er at de per definisjon er umulig å tilbakevise. Da landets mest kjente konspirasjonsteoretiker døde av covid-19 etter et smittefarlig arrangement, trodde enkelte tilhengere at han var likvidert av den dype staten. Motforestillinger ble tatt som et bevis på at man deltok i konspirasjonen.

En felles misforståelse er at det er en form for brudd på ytringsfriheten om mediene nekter å trykke leserinnlegg eller lar være å spre de mest vanvittige teoriene. Denne ideen bygger på manglende kunnskap om hva et redigert medium er, og hvilket ansvar redaktøren har.

I korte trekk: Som sjefredaktør i Nettavisen er jeg ansvarlig for alt avisen publiserer, uansett om jeg personlig har lest og godkjent det, eller ikke. Dette ansvaret er ikke bare etisk, men også strafferettslig. En redaktør kan settes i fengsel for straffbare ytringer. Følgelig er det ikke bare min plikt, men også min soleklare rett at Nettavisen redigerer stoff - altså en prosess hvor informasjon vurderes, bearbeides og velges for publisering/ikke publisering.

Det er heldigvis et mangfold av redigerte medier i Norge, men nær 200 dagsaviser, mange radio- og fjernsynskanaler og store nettaviser med mange hundre tusen lesere. Møter man veggen i ett medium, finnes det en mengde konkurrenter. Men en ting vil de redigerte mediene ha felles, og det er et etisk regelverk og en forpliktelse til å søke sannhet, balanse og etterrettelighet.

Det er lov å innbille seg at koronavaksine er et ondskapsfullt triks for å overvåke eller drepe befolkningen, men slike forestillinger gir ingen fribillett til spaltene i redigerte medier. Etter hvert har også sosiale medier innført kontroll med udokumenterte konspirasjonsteorier.

Redigerte medier er en vaksine mot løgn og usannheter, men den er ikke 100 prosent effektiv og kan ha bivirkninger. Selv om mediene liker å oppfatte seg som den 4. statsmakt, så er vi ofte - bevisst eller ubevisst - på lag med det rådende samfunnssynet. Som alle andre er også journalister og redaktører påvirket av samfunnet vi lever i og de rådende oppfatningene i samfunnet.

I mange år var den norske innvandringsdebatten ensrettet og liberal, men de siste årene har det vært stor bredde og ytringsrom i debatten. Når det gjelder klima, så er den ferske valgkampen et godt bevis på at det er godt innenfor å argumentere for fortsatt oljeleting og oljeproduksjon, eller drastiske grep for å kutte norske klimagassutslipp.

Dette er bra. Vi tåler uenighet og blir klokere av meningsbrytninger.

Men kravet er uansett å holde seg til virkeligheten. Jorden blir ikke flat selv om mange tror det, og kravet til etterprøvbarhet blir høyere hvis rådene er direkte helsefarlige. Det bringer oss til vaksinediskusjonen. I Norge er det frivillig å ta vaksine, og vi har høy oppslutning om vaksinering. Vi har myndigheter som er transparente på bivirkninger, og enhver innbygger har gode muligheter til å vurdere fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.

Et vanskelig tema er at mulige individuelle ulemper overskygges av samfunnsnytten av at vi har flokkimmunitet. Dette er spesielt viktig for folk som ikke kan ta vaksinene av helsemessige grunner, men som kan bli alvorlig syk og dø av covid-19.

Norsk debatt tåler uenighet om vaksinering. En fri meningsutveksling er også med på å øke tilliten til tiltakene. Men det er ett krav, og det er at meningene baserer seg på fakta og ikke usannheter.