Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen bør ha honnør for å ha åpnet vinmonopolet igjen

Kanskje en pandemi utfordrer oss til å være noe mer rause, gi hverandre noe mer rom.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg reagerer på de hissige kommentarene på regjeringens vedtak om å åpne vinmonopolene, og jeg husker i den sammenhengen en episode fra min tid som sykehuslege.

Jeg gikk visitt på kirurgisk post og hadde en pasient som var narkoman. Han var blitt innlagt på avdelingen grunnet massive infeksjoner etter bruk av infisert sprøyteutstyr. Der lå denne mannen i sengen som var ute av sitt trygge miljø. Han var åpenbart redd, usikker og hadde mye smerter. Dessuten var han nesten mer redd for abstinens enn smerter.

Les også: Advarer om at ungdom kan gi blaffen i korona-tiltak: - Skam for oss voksne å oppføre oss sånn

Sykepleierne kom på ideen at dette måtte være det best egnede tidspunktet for å prøve å gjøre denne mannen rusfri. Resultatet av å stoppe all morfin var økende uro og faktisk mer arbeid for sykepleierne, som selv ikke opplevde situasjonen som oppsto som særlig trygg.

Selv tenkte jeg på hva jeg hadde lært om å endre atferdsendring, og hvordan skape en god ramme rundt læring av atferd. Alt jeg så virket på meg helt kontraproduktivt, og fortsatt den dag i dag har jeg ikke tro på at man skal belaste mennesker ytterligere når de allerede befinner seg på bristepunktet.

Selv drikker jeg nesten ikke alkohol, og kan godt leve uten øl, vin og sprit. Samtidig har jeg respekt for at andre mennesker ikke er som meg og faktisk er avhengige av alkohol. Jeg mener derfor at det regjeringen bør ha honnør for å ha endret på et forbud, etter å ha sett at dette forbudet var kontraproduktivt.

Les også: – Det siste folk trenger nå er ekstrem moralisme og pekefinger

Vi lever i en pandemi hvor mer eller mindre alle går på felgen. Mange er redde, mange er preget av å være i isolasjon, og mange har fått økende psykiske problemer. Vi leser om spiseforstyrrelser og selvmord, og mange har mistet sine kjære.

Kanskje en pandemi utfordrer oss til å være noe mer rause, gi hverandre noe mer rom. Og å slutte å pirke og plukke på hverandre for enhver liten sak som ikke passer oss selv.