Miljøbevegelsen mener regjeringens forslag om utvidet oljeleting i nord er et brudd på budsjettavtalen. Redd Barna mener det også bryter med Norges grunnlovfestede forpliktelser overfor våre barn. Hvor er hensynet til barns beste i regjeringens forslag om å lyse ut 92 nye oljefelt, Olje- og energiminister Terje Aasland?

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette står svart på hvitt i Grunnlovens § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel tre.

For å finne ut om et politisk forslag er til barnets beste er man nødt til å kartlegge konsekvensene det vil ha for barn, en såkalt barnerettighetsvurdering. Ved å ikke utrede hvordan de nye oljefeltene vil påvirke barn og deres rettigheter går regjeringen i praksis imot grunnloven. I tillegg mener flere organisasjoner at de går imot avtalen fra statsbudsjettsforhandlingene i 2022, om å utsette leting i områder der det ikke pågår oljeleting fra før.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Hadde regjeringen gjennomført en barnerettighetsvurdering ville forslaget deres trolig sett litt annerledes ut. Det er nemlig ingen tvil om at klimaendringene har store negative konsekvenser for barn, både nå og i fremtiden.

Redd Barnas rapport Born into The Climate Crisis viser at med mindre vi øker det globale ambisjonsnivået for klimakutt, vil dagens treåringer bli rammet av hetebølger sju ganger så ofte som besteforeldrene sine. De vil også oppleve mer enn dobbelt så mye tørke og flom sammenlignet med besteforeldregenerasjonen.

Redd Barna har snakket med 54.000 barn over hele verden om klimaendringer og hvordan det påvirker deres hverdag. I mer enn femten land sier fire av fem barn at de allerede opplever effekter av klimaendringer hver eneste dag. Dette er svært alvorlige tall. For barn i lav- og middelinntektsland vil det bli verst, men også den norske naturen og økosystemer vil endres med uforutsigbare konsekvenser.

Også i Norge vil dagens unge slite mer i fremtiden med tilgangen på mat på grunn av tørke og flom hos verdens matprodusenter.

Er det virkelig til barnets beste?

Utslipp fra fossilt brensel er en av hovedårsakene til klimakrisen. Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer om at det vil bli bortimot umulig å nå 1.5-gradersmålet hvis vi åpner opp for mer oljeutvinning, og ifølge forskere involvert i siste delrapport fra FNs klimapanel må globale utslipp reduseres umiddelbart.

Ikke bare vil de nye områdene kunne føre til dramatiske klimagassutslipp. De er planlagt i den sårbare iskantsonen, der grunnlaget for det meste av livet i Barentshavet dannes. Disse områdene er også i viktige fiskeområder i nord. Ved å ikke utrede hvordan mer oljeutvinning vil påvirke barn og deres rettigheter, respekterer ikke regjeringen grunnlovens ord om å ta hensyn til barnets beste.

I tillegg til å vurdere faktiske konsekvenser av oljeforslaget må man også snakke med barn og unge selv for å finne ut hva de mener er best for dem.

I 2022 snakket Redd Barna og Miljøagentene med mer enn 1000 norske barn og unge. Her kom det fram at kun én av fire tror vi kommer til å klare å løse klimakrisen, og at over en tredjedel blir veldig triste av å tenke på klimaendringene. Halvparten er veldig bekymret for egen fremtid, og enda flere er bekymret for fremtiden til barn i andre land. Det er grunn til å stille seg svært tvilende til at de nye oljefeltene er til barns beste.

Les også: Jeg vil ha vindmøller i Holmenkollbakken

Barn har et særskilt menneskerettighetsvern gjennom FNs barnekonvensjon, hvorav flere rettigheter også er nedfelt i norsk lov. Klimaendringene fører til brudd på flere av disse grunnleggende menneskerettighetene. Blant annet gjelder det deres rett til barns beste, best mulig helse og utvikling, retten til utdanning og rett til ivaretakelse av urfolksbarns rettigheter.

Baklengs inn i fremtiden

Norges høye klimagassutslipp bidrar til disse klimaendringene, og er dermed også med på bruddene. Det kan vi ikke akseptere.

Redd Barna krever at regjeringen følger føre-var-prinsippet og lar være å åpne opp for olje- og gassaktivitet i særlig verdifulle og sårbare områder som Iskantsonen.

I tråd med grunnloven må myndighetene også i behandlingen av forslaget om nye oljefelt, og i all annen oljepolitikk, legge barnets beste som grunnleggende hensyn og også lytte til hvilke konsekvenser barna mener at oljeutvinningen vil ha for deres rettigheter. Alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem.

Med sitt forslag om 92 nye oljefelt har regjeringen lukket ørene for norske barn og unge, og går baklengs inn i fremtiden.