Bare en av fem velgere har så stor tro på statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum at de ville stemt på Arbeiderpartiet eller Senterpartiet akkurat nå.

Først og fremst er det en massiv mistillit til regjeringens politikk, og verkebyll nummer én er strømprisen.

Samtidig som kulden kryper inn, forplanter de europeiske strømprisene seg nordover og rammer hele landet.

Sett utenfra står paradoksene i kø:

• I gjennomsnitt koster det 12 øre å produsere norsk strøm.
• Strømselgerne er nesten utelukkende offentlige eide.
• Kjøperne som får svi er folk flest og bedriftene de jobber i.

Den ekstreme profitten havner først i de (stort sett) kommunalt eide kraftprodusentene, for så å bli tatt ut i ekstraskatt og ekstra utbytter til statskassen - og til et stortingsflertall som har råd til å bruke 4,1 milliarder kroner på en skipstunnel ved Stad, til å bruke nesten åtte milliarder på å flytte rullebanen på flyplassen i Bodø 800 meter, og som tar seg råd til å utrede videre luftslottet Nord-Norge-banen (samfunnsøkonomisk underskudd på drøyt 130 milliarder kroner).

Ekstreme strømpriser akkurat nå

I dag har spotprisene i Sør-Norge vært oppe i 8,78 kroner per kilowattime.

De som ikke er på hytta eller av andre grunner ikke får strømstøtte, må punge ut med nær 140 kroner for å ha en panelovn på 1000W stående på i kulda.

Når strømstøtten er regnet inn, betaler forbrukerne over hele landet rundt 2,60 kroner per kilowattime. Bor du i en trekkfull leilighet og eksempelvis har tre panelovner på 1000W gående, så betyr det over 180 kroner i døgnet - etter strømstøtte.

For å si det brutalt: Statsminister Jonas Gahr Støre kan gjerne dra Europa rundt og hilse på statsledere. Men med slike strømpriser etter at strømstøtten er regnet inn, er det game over som statsminister. Og det hjelper ikke å skylde på Vladimir Putin eller krigen i Ukraina.

Slette miner til slett spill

Næringsminister Jan Christian Vestre virker mer opptatt av å innføre en statlig tvang på 40 prosent kvinner i styrene til alle private selskaper, enn å bidra til at de samme bedriftene overlever strømkrisen.

Til nå har løftene om levelige fastpriser på strøm ikke materialisert seg, og bedrifter som Hadeland Glassverk må permittere halve staben. Men du skal se de får flere kvinnelige styremedlemmer før konkursen.

Det farlige med dagens situasjon er politikerforakten som skapes av den totale mangelen på handlekraft. Verken vanlige folk eller uvanlige folk i Norge ønsker at norsk strøm, produsert ved norske kraftressurser for 12 øre per kilowattime, skal selges til egne innbyggere og arbeidsplassene med enorm offentlig profitt.

Misnøyen blir ikke mindre av at retorikken ikke en gang er overbevisende. Sånn sett er det ikke gode miner til slett spill, men slette miner til slett spill.

Kaldt vær, brutale strømpriser

Det er kaldt i Norge nå. Gradestokken klatrer ned mot 28 minusgrader på Røros, og rundt 10 minusgrader over store deler av landet. Mange som tidligere hadde oljefyr, ble pålagt av staten å fjerne dem for få år siden - ofte til fordel for elektrisk oppvarming.

I morgen blir strømprisene enda høyere, viser tall fra Nordpool og den oversiktelige strømsiden Minspotpris.no.

Maksprisen vil være over 8,50 kroner per kilowattime fra Midt-Norge og sørover, mens prisen i Nord-Norge vil makse ut på 4,30 kroner per kilowattime. Siden strømstøtten regnes ut fra gjennomsnitt i desember, så vil forbrukerne i Nord-Norge betale netto 3,10 kroner per kilowattime, viser regnestykket på Minspotpris.no.

Både internt i Arbeiderpartiet og blant enkelte kommentatorer blir det pekt på statsminister Jonas Gahr Støre, men det blir for enkelt. Til nå har jeg ikke sett noen profilerte Ap-politikere som vil gjøre noe radikalt med strømprisen. Med et mulig unntak for Trond Giske.

Løsningen er viktigere enn årsaken

I virvaret av analyser om strømprisen er det fundamentale relativt enkelt:

• Norge har høye strømpriser fordi vi selger strømmen vår til høystbydende, og ikke forbeholder den for vanlige folk og bedrifter i Norge.
• Europa har høye strømpriser fordi de har fått en energikrise i fanget etter Russlands angrepskrig på Ukraina, og fordi man har avviklet kjernekraft for tidlig.
• Det helper ikke å øke norsk produksjon fordi vi uansett bare står for rundt en prosent av europeisk strømforsyning.
• Så lenge vi eksporterer strøm fra Norge, vil vi importere europeiske strømpriser hit til lands.

Så hva kan gjøres?

Flere av opposisjonspartiene krever makspriser på 35 til 50 øre per kilowattime. Hvis det gjennomføres, så blir strømmen billigere. Men uten prisen som regulator vil vi risikere å måtte rasjonere på strøm. Det trenger ikke være en ulykke, men det avgjørende er selvsagt hvem som må kutte strømforbruket sitt.

Et annet alternativ er å gjøre strømstøtten bedre for vanlige folk, og innføre en reell strømstøtte for norske bedrifter. Det vil løfte ekstremprofitt ut av statskassen, men bidra til varme hjem og at norsk næringsliv får glede av den internasjonale fordelen som ligger i billig, grønn energi.

Det siste alternativet er å være passive tilskuere og la strømpriskrisen utvikle seg. Da blir det kaldt i norske hjem, og tilsvarende hett temperament blant vanlige folk.

De som trodde det var deres tur nå.

PS: Akkurat nå kommer meldingen om at Høyre får 32,8 prosent på VGs siste partimåling, og med Fremskrittspartiets 13,4 prosent er det nok til å danne flertall.