3. august kunne olje- og energiminister Terje Aasland melde at regjeringen nå endelig kommer med flere tiltak for å håndtere strømkrisen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Under press fra Stortinget

Dette er på tide. Regjeringen har utvilsomt vært under et stort press over lengre tid for å komme på banen. Presset har kommet fra alle kanter. Både organisasjoner, lokallag i regjeringspartiene og næringslivet har høyrøstet sagt fra gjennom sommeren.

Det er ingen tvil om at dette har tæret på regjeringen. Oppslutningen om regjeringspartiene har bare gått nedover, mens folks misnøye og skuffelse har steget.

Avgjørende for at regjeringen nå kommer på banen er antakelig at det nylig ble klart at det er flertall på Stortinget for å avbryte sommerferien slik at nye tiltak raskt kan vedtas. Skulle regjeringen fortsette å stritte imot, kunne dette blitt et forsmedelig politisk nederlag der regjeringen blir instruert av Stortinget.

På defensiven

Dette er likevel ikke nok til å fjerne inntrykket av en regjering som er på defensiven. Regjeringen sleper fortsatt beina etter seg.

Statsminister Jonas Gahr Støre har vært mer opptatt av å uttrykke skepsis til tiltak som makspris på strøm enn å være frempå for å få tiltak på plass.

Den tidligere konstant flirende Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum hører vi stadig mindre fra. Som opposisjonspolitiker tok han gjerne en kaffekopp sammen med folk. Nå har han gjemt seg.

Vedum vil ikke snakke med NTB om strømkrisen. Etter gjentatte henvendelser har rådgiveren hans vist til Sps stortingsgruppe istedet.

Her kan du lese flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Tiltak under arbeid

Tiltakene som nå antakelig kommer omfatter sikring av fyllingsgraden i magasinene, eksportrestriksjoner, forbedring av strømstøtteordningen og tiltak for bedriftene.

- Vi jobber på spreng for å få på plass støtteordninger som sikrer både forbruker og næringslivet forutsigbarhet og bærekraftige rammebetingelser, uttalte olje- og energiministeren til Dagbladet.

Akkurat hvordan dette blir er likevel fortsatt ganske uklart. At det er fortsatt under arbeid, er vel nesten det eneste som synes sikkert rundt dette.

At det krever en del arbeid for å komme frem til gode tiltak kan nok de fleste forstå. Problemet for regjeringen er at det begynner å bli ganske lenge siden strømkrisen kom. Dette er ikke nytt.

Dette kom allerede i 2021. Derfor nytter det ikke for regjeringen å skylde på Ukraina-krigen eller at Russland i det siste har redusert gasseksporten til Vest-Europa ytterligere.

Det er ikke akkurat de siste ukenes utvikling som er årsaken til strømkrisen.

Les også: Hytteeiere er strømtaperne ingen bryr seg om fordi hytter er «luksusforbruk»

Stor forskjell fra hvordan koronakrisen ble håndtert

Strømkrisen kommer kort tid etter koronakrisen. De to krisene har en del likhetstrekk ved hvordan de rammer økonomisk.

Begge har gitt økonomisk smerte som måtte lindres raskt.

Det er likevel stor forskjell i hvordan krisene har blitt håndtert politisk. Da koronakrisen kom, var regjeringen Solberg raskt på ballen med tiltak og tok føringen i håndteringen.

Også i koronahåndteringen våren 2020 var det riktignok en del uenighet med opposisjonen om tiltakene og om de gikk langt nok. Stortinget kom med endringer. Likevel var hovedinntrykket at det var regjeringen med Erna Solberg i spissen som den gang ledet an.

Solberg var på offensiven. Hun informerte godt og forklarte hva som ble gjort. Hun ledet i krisen og håndterte den.

Derfor fikk både Solberg, Høyre og regjeringen den gang jevnt over gode skussmål for krisehåndteringen.

Inntrykket av Solbergs etterfølger Jonas Gahr Støre er annerledes. All uklarheten og somlingen gir liten tillit. Selv blant regjeringens støttespillere er det betydelig tvil om Støre forstår alvoret i krisen.

Til vinteren kan det i verste fall bli strømrasjonering. Da nytter det ikke å vase rundt i villrede og ikke gjøre stort. Hverken for Støre eller Vedum.

Les også: Grunnloven gjelder visst ikke lenger for vår viktigste ressurs - vannkrafta

Sleper beina etter seg

Det verste ved strømkrisen kan altså ligge foran oss.

Foreløpig går det faktisk ganske bra for de fleste her i kongeriket. Arbeidsledigheten er lav, og renten har fortsatt ikke gått særlig mye opp. Inntektene fra olje, gass og strøm fosser inn i statskassen som aldri før.

I bakgrunnen lurer likevel faren for nedgangstider. Strømkrisen, som er et europeisk problem, er bare en del av dette. I USA setter nå sentralbanken opp rentene i raskt tempo. Inflasjonen er svært høy, og rentehevninger må til for å temme den. Økonomien må kjøles ned.

Dette kommer til å smitte over på Norge også.

Det siste vi trenger i Norge nå er inflasjon og problemer for bedrifter og arbeidsplasser som følge av galopperende strømpriser.

Strømkrisen har medført en voldsom pengeoverføring fra private husholdninger og bedrifter til stat og kommune. Virkningen er akkurat den samme som om skatter og avgifter hadde blitt satt opp kraftig.

Dette er Nettavisens spaltister

En regjering utgått fra venstresiden liker kanskje dette. Skattelette og mer penger på private hender har aldri vært et ønske hverken for Støre eller Vedum. Å begrense offentlig sektor heller har aldri vært et mål for dem.

Strømkrisen gir offentlig rikdom og privat fattigdom.

Kan hende er det en årsak til at regjeringen fortsetter å slepe beina etter seg.