Regjeringen burde bruke tiden sin på å spleise de ledige folkene med de ledige jobbene istedenfor å oppløse fylker og reversere reformer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kommet oss gjennom det verste

Nesten 600.000 voksne har ikke fullført videregående. To av fem som ikke har fullført står utenfor arbeidslivet. Samtidig vet vi at mange voksne har behov for å fylle på kompetansen sin for å stå lengre i den jobben de har, eller omskolere seg for å skifte beite. Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede, og arbeidslivet får mindre og mindre plass til mennesker uten utdanning. Det er en utfordring på kort og lang sikt både for enkeltmennesker, bedrifter og for bærekraften i velferdssamfunnet vårt.

De siste to årene har vært krevende for mange. På kort tid ble rundt 400.000 nordmenn kastet ut i permitteringer og arbeidsledighet over natten. Aldri før har vi hatt et større økonomisk tilbakeslag i fredstid. Gjennom krisepakker og regelendringer har vi kommet oss gjennom det verste, selv om enkeltbransjer fortsatt strever med økonomien og permitteringer.

Les også: Jeg kjenner ikke Arbeiderpartiet igjen

For Solberg-regjeringen var utdanning og kompetanse et viktig svar på krisen. Vi endret dagpengeregelverket midlertidig slik at ledige og permitterte kunne bruke tid på utdanning. Den fleksibiliteten i regelverket har nå blitt permanent. Vi brukte store penger på å få på plass korte og fleksible tilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Men også penger til fylkeskommunene for å gi voksne ledige og permitterte videregående opplæring. Noen av de pengene ble brukt av Åkrehamn videregående skole i Karmøy. Sammen med NAV satte de i gang en pilot hvor ledige og permitterte kunne starte på videregående når som helst i skoleåret og få et tilpasset opplegg på veien til fagbrev.

Fleksible og desentraliserte utdanningstilbud var ikke noe vi startet med under pandemien, men pandemien ga et behov for å oppskalere det i et voldsomt tempo. Totalt brukte vi rundt en milliard kroner på dette fra 2018.

Dette bør være førsteprioritet

Fullføringsreformen i videregående skole som ble lagt frem i fjor vår er en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående opplæring. I dag bruker du opp retten din etter tre år. Nå skal det ikke lengre være en tidsbegrensning. Men for voksne blir den retten kun en rettighet på papiret med mindre vi også tilpasser videregående til det voksenlivet innebærer av økonomiske forpliktelser, omsorgsoppgaver og for mange – en jobb.

Høyre har derfor utviklet et helt nytt konsept for videregående skole for voksne. Fleksibel skolestart slik de prøver ut i Åkrehamn bør rulles ut i hele landet. Det bør bli mulig å ta teoriundervisningen fleksibelt både på nett eller gjennom sommerkurs, og eksamen burde da tilbys flere ganger i året. Vi må rett og slett gå bort fra å tenke ordinære skoleår for voksne og over på å tenke fleksibilitet og skreddersøm for den enkelte.

Les mer fra Norsk debatt her

Arbeidet med å kvalifisere mennesker til de ledige jobbene burde være førsteprioritet for regjeringen. Næringslivet skriker etter kompetent arbeidskraft og mange ønsker seg en jobb, men trenger hjelp til å skaffe seg utdanningen som skal til.

Jeg skulle ønske regjeringen kunne brukt litt mindre tid på å reversere domstolsreformen, oppløse fylkessammenslåinger og fjerne krav for lærere og lærerstudenter, og litt mer tid på å sette i gang tiltak for å spleise de ledige menneskene med de ledige jobbene.