Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, kom med følgende påstand i artikkelen «Mektige tvillingsøstre» i Dagbladets papirutgave 19. januar: «Erna Solberg løste mange problemer med å bruke 20–30 milliarder oljekroner».

Det er en påstand som ikke kan stå uimotsagt.

Under Solberg-regjeringen ble det i alt brukt 400 milliarder kroner mindre oljepenger enn det handlingsregelen tillater. Dette inkluderer utgiftene til å håndtere koronapandemien. Solberg-regjeringen tilpasset oljepengebruken til situasjonen i norsk økonomi. Høyre brukte mer penger da det var behov for det, som under oljebremsen i 2015 og pandemien. Og vi reduserte pengebruken da det var behov for å stramme inn.

Oljepengebruken ble redusert i tre runder, 2018, 2021 og 2022, og sammen med Frp nedjusterte vi handlingsregelen fra fire til tre prosent. Samtidig tok vi høyde for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken i det siste budsjettet. Da vi forlot regjeringskontorene, var det med et budsjett som brukte godt under tre prosent av Oljefondets verdi.

Like viktig er hvordan pengene anvendes.

Mens sittende regjering er mest opptatt av å bruke penger på å reversere nødvendige reformer, brukte Solberg-regjeringen store deler av oljepengene til å løse de store oppgavene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Over 80 prosent av realveksten til statens utgiftsformål under Solberg-regjeringen gikk til helse, samferdsel, forsvar, høyere utdanning og forskning, rettsvesen og beredskap.

I denne sammenheng er det viktig å påpeke at en viktig intensjon bak handlingsregelen var nettopp at oljepengene skulle gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning, samferdsel og næringsfremmende skattelettelser.

Det er forståelig at Arnstad sliter med å forklare regjeringens statsbudsjett, og det skyldes ikke at budsjettet er nøkternt. Tvert imot.

Støre-regjeringen bruker mye penger og har vist liten vilje til å prioritere utover å heve skattene.

Les også: Det er få andre land og kulturer som ser ut til å ha et like kritisk blikk på egen historie som vestlige land

Det ser heller ikke ut til at Støre-regjeringen med en finansminister fra Senterpartiet, har vilje til å redusere oljepengebruken nevneverdig.

Til tross for de plutselige skatteøkningene som påføres norsk næringsliv og private husholdninger, er oljepengebruken kun redusert med 7 milliarder kroner. Fra 323,7 milliarder kroner i 2022, til 316,8 milliarder kroner i 2023-budsjettet.

Det må også legges til at den sittende regjeringen har skjøvet foran seg en rekke kostnader som mest sannsynlig kommer til å resultere i høyere oljepengebruk i løpet av inneværende år.

Regjeringen har for eksempel budsjettert for 14. 000 flyktningankomster i 2023, mens UDIs prognose er 40. 000.

En av Arnstads andre påstander er at regjeringen har satt statlige virksomheter på en real hestekur. Dersom vi skal ta det vedtatte statsbudsjettet på alvor bærer den ikke spor av en slik hestekur. Det som er gjort er at regjeringen skyver kostnadene foran seg.

Det kan virke som sittende regjering ønsker å fortelle en historie om Solberg-regjeringen som ikke understøttes av tall og statistikk.

Uansett, kan man håpe at sittende regjeringen kan utvise reell nøkternhet, og redusere pengebruken. Man kan starte med å stoppe alle reverseringen som ikke bidrar til å gjøre Norge til et bedre land for borgerne og næringslivet.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister